Endring på menyen

Handleturen er et minefelt for den klimabevisste forbrukeren. Munner skal mettes på en måte som helst etterlater et forsiktig klimafotavtrykk. Samtidig skal det ikke rokkes for mye ved forventningene til de som eventuelt venter middagssultne hjemme. En krevende oppgave i et land hvor fredagstaco, lørdagsgrøt og søndagssteik antageligvis bare er en facebookaksjon unna å bli anbefalt for UNESCOs verdensarvliste for immateriell kulturarv.

Hvordan velge klimasmart?

Det mangler ikke på beregninger av hvor store utslippene er for forskjellige matvarer. Ett kilo biff fører ifølge noen av disse til utslipp som tilsvarer rundt 22 kg CO₂, ett kilo torsk 3,6 kg CO₂ og fire vegetarburgere gir deg utslipp rundt 2 kilo CO₂ på samvittigheten.

Slike oversikter kan være nyttige, men hvis du lar dem styre handleturen, kan kurven din raskt fylles opp med varer det kan være vanskelig å skjønne hvorfor skulle være spesielt klimavennlige: Tomater fra Spania, avokado fra Chile eller diverse soyaprodukter basert på bønner som hovedsakelig dyrkes i Nord- og Sør-Amerika.

Alle disse produktene er mer klimavennlige enn et lammelår fra en sau som har beita ute i hagen din.

Hvorfor er det sånn? Det henger blant annet sammen med at sauen er en drøvtygger som produserer relativt mye av den kraftige klimagassen metan, mens produksjonen av soyabønner og avokado har mye lavere klimagassutslipp. Soyabønner og avokado fraktes også verden rundt i enorme lasteskip. Det store volumet gjør at utslippene fra transport blir lave per kilo, forklarer seniorforsker Bob van Oort ved CICERO.

Han legger imidlertid vekt på at det ikke nødvendigvis er fruktbart å sette avokado og lammekjøtt opp mot hverandre.

– Avokado er ingen erstatning for pinnekjøtt, hvis det er pinnekjøtt du vil ha. Men å vite hvor store utslipp som er forbundet med forskjellige typer matproduksjon kan hjelpe oss med å ta klimasmarte valg. Vi vet at kjøttproduksjon har høyere klimagassutslipp enn for eksempel grønnsaker, uansett hvor nært eller langt unna tallerkenen din det produseres, sier van Oort.

Mange hensyn

– Det finnes selvsagt flere andre faktorer enn klimagasser å ta hensyn til, som lokalsamfunn, sysselsetning, kulturlandskap, helse og tradisjoner. Nøyaktig hvordan disse skal vektes opp mot hverandre det har ikke jeg noe godt svar på. Det er en prioriteringssak, og prioriteringene vil variere avhengig av hvem du spør, sier van Oort.

– Fordelen med tallfestet kunnskap om klimagassutslipp og matproduksjon er at man kan vurdere produksjonen av forskjellig typer mat opp mot hverandre, og se på hvilke alternativer som finnes. Mulighetene er forskjellige på forskjellige steder. Man skal ikke kutte ut alt alltid, men se på hva som er potensialet, og hvilke muligheter som har lavest klimafotavtrykk. Man kan for eksempel oppfordre til å endre fra kjøtt- til grønnsaksproduksjon i de områdene dette er mulig, sier van Oort.

Lokal livskvalitet

Seniorforskerne Hege Westskog og Karina Standal hos CICERO, forsker på lokal tilpasning. De peker på at det er viktig å redusere forbruk av matvarer med høyt klimafotavtrykk, men at det samtidig må inngå som del av en nødvendig og større omstilling av samfunnet.

Det handler med andre ord ikke bare om CO₂-utslipp per gram kjøttfarse eller guacamole, men om hvordan vi må endre våre verdier for å oppnå lavutslippssamfunnet. Det handler om å gi folk muligheter til å leve gode liv lokalt og i pakt med naturen, og om at det finnes jobber og næringsutvikling i lokalsamfunnene som gjør det attraktivt å bo der.

– Selv om en avokado fra Chile kommer bedre ut enn en lammekotelett fra Norge, gir ikke det nødvendigvis et helhetlig bilde. Vi må forstå hvordan bærekraftig matforbruk kan inngå som en dyptgående endring i livsstil og hva folk tenker som det gode liv. Vi må forbruke mindre, reise mindre med fly og bruke kollektiv transport, gå eller sykle i dagliglivet. Det er ikke bare vaner som må endres, men verdier, sier Westskog.

Hun trekker frem lokalsamfunnets viktige rolle her, og mener vi trenger en omstilling hvor folk trives og kan jobbe i sine lokalsamfunn.

Sammenhengen mellom verdier, mat, lokal tilknytning, lavere forbruk og reduserte utslipp illustrerer Standal med hvordan informantene i forskningsprosjektet ShareOn så på mat som «del av en pakke», og ikke bare som et punkt i et regneark over klimagassutslipp.

– I vår studie av delingsøkonomi og mat sa alle vi intervjuet at de ønsket en matproduksjon i Norge som var basert på verdier som biodiversitet, lite sprøytemidler, dyrevelferd og god lokal mat, sier Standal.

De brukte forbrukermakten sin ved å bli medlemmer av en andelsgård og fikk mye av maten sin derfra istedenfor fra butikken. Dette endret også matvanene deres ved at de handlet mindre og forsøkte å kaste mindre mat. Flere var opptatt av å senke forbruket sitt generelt og noen reiste mindre med fly. Det å spise kortreist mat fra lokal gård og spise det som er tilgjengelig i sesongen ble en del av det gode liv. Og det å høste mat selv på gården ble for mange en viktig fritidssyssel og mulighet til å lære barna om hvordan mat produseres.

Mange lagde også «ny» type mat når de begynte å bruke maten som var tilgjengelig fra gården, forklarer Standal.

– Mye kål og lite avokado med andre ord.