Virksomme klimabudskap

Den store majoriteten av nordmenn er middels engasjerte. De tviler akkurat nok til at de ikke anstrenger seg for å kutte egne utslipp. De har liten kunnskap om klima, men er åpne for å velge klimavennlig dersom det ikke kreves noe i form av penger eller innsats. Spørreundersøkelser viser at særlig SV, Venstre og MDG-velgere er mer bekymret for klima og føler et personlig ansvar for å gjøre noe.

Verdier spiller sentral rolle

Forskere har funnet ut at folks kjerneverdier har sammenheng med deres engasjement i klimasaken. Nordmenn som mener at staten bør ha en betydelig rolle, og som er opptatt av fordeling og nord-sør-problematikken, er mer tilbøyelige til å være bekymret for klimaendringer.

Og vice versa er de som er opptatt av klima- og miljøsaken også mer motivert til å bidra i andre samfunnsspørsmål, som for eksempel utviklingspolitikk, flyktninger, rettigheter for funksjonshemmede og så videre.

Budskap som fremmer verdier som selvutvikling (for eks. personlig makt og rikdom) reduserer folks engasjemente i samfunnsspørsmål.

Kul bil heller enn solidaritet

Det er ikke umulig å nå ut med klimabudskap til folk som er opptatt av individualistiske verdier, som sosial status og rikdom. Men budskapene og løsningene rettet mot disse gruppene må være i tråd med deres verdier.

For de som er opptatt av å opprettholde sosial status, vil ikke budskap om sosial rettferdighet nå igjennom. Men dersom klimabudskapet kobles sammen med noe denne gruppen anser som viktig, vil de være mer mottakelig for budskapet.

For eksempel, hvis denne gruppen skal overtales å kjøpe el-bil, er det lettere for dem å velge Tesla, ikke ut av solidaritet med de som rammes av transportsektorens oppvarmende klimagassutslipp, men fordi den symboliserer sosial status og er mye industridesign for pengene.

Beskytte marka og ren byluft

Noen verdier som utløser engasjement for klimasaken, finnes både blant mer individualistiske og mer samfunnsorienterte mennesker - for eksempel «ansvar», «fellesskapsfølelse» og «enhet med naturen».

Temaer som engasjerer bredt, er for eksempel ren byluft eller beskyttelse av marka eller fjellet. Alle er tjent med dette og nordmenn er gjerne med på å bevare naturen for sine barn. Et annet eksempel er utvikling av norsk grønn teknologi som bidrar til globale klimagasskutt og samtidig skaper jobber og innovasjon i Norge.

For å skape handling bør budskap handle om konkrete gevinster ved klimatiltak - hva DU kan gjøre for å begrense klimaendringer, og samtidig gi folk følelsen at det nytter og at «alle» bidrar.

Betyr dette at budskap om tørket i Etiopia vil ikke skape engasjement?

Budskap rundt flukt og sult på grunn av klimaendringer i andre deler av verden kan brukes til å øke fokuset på at dette er alvorlige endringer som krever handling nå.

Man bør imidlertid være forsiktig med tap- og fryktbudskap som skjer langt unna. De kan gi folk en følelse av at deres bidrag ikke nytter. Man må derfor kombinere disse budskapene med en positiv innramming hvor man gir folk muligheten til å føle at deres bidrag betyr noe. Man må presentere konkrete løsninger som på sikt kan løse de store problemene.

Å kombinere forskjellige innramminger og verdier, er i korte trekk oppskriften på vellykket kommunikasjon som vekker mottakerens engasjement.

For å lese mer, last ned hele rapporten her.