Bilde mangler beskrivelse

Utslippene av perfluorkarboner (PFK) fra aluminiumsproduksjon har stupt siden 1990. PFK er en kraftig klimagass. Her fra smelteverket i Årdal. Foto: Norsk Hydro ASA / Flickr

Gassene som kuttes

Teknologisk utvikling og smart politikkutforming har ført til store kutt i flere kraftige klimagasser siden 1990 i Norge. co₂ er fortsatt størst og mye gjenstår, men om vi zoomer inn på de mindre klimagassene ser vi at vilje, politikk og teknologi kan ha stor effekt på utslipp. 

– Mange blir oppgitt over at klimagassutslippene ikke går ned, eller går ned fort nok, og de kan få en følelse av at politikk og klimatiltak ikke virker, sier  CICERO-forsker Robbie Andrew. 

Andrew følger norske og globale utslippstall tett, og analyserer utslippstrender.

– Derfor er det av og til viktig å ta en nærmere kikk på utslippsgrafene, og avdekke noen positive utviklinger, sier Andrew.  

co₂ er den dominerende klimagassen når det gjelder norske utslipp.  Men det finnes flere klimagasser enn co₂. Disse gassene har forskjellig levetid i atmosfæren og forskjellig oppvarmingseffekt.  Utslippene av mange av disse gassene har gått kraftig ned de siste 30 årene 

La oss ta en kikk på noen av dem.

Perfluorkarboner (PFK)

Kilde: SSB

I 1990 var utslippene av PFK cirka 3,5 millioner co₂-ekvivalenter, og utgjorde nær 7 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Utslippene kom hovedsakelig fra aluminiumsproduksjon. I dag er disse utslippene kuttet med over 90 prosent!

– Kuttene er et resultat av innovasjon i aluminiumsindustrien, sier Andrew.

Han peker på at utslipp av klimagassen PFK fra et aluminiumsverk er et tegn på en ineffektiv produksjonsprosess. Aluminiumsverk ønsker å unngå hva de kaller «anode-effekten», som er en kjemisk reaksjon som kan oppstå i smelteovnen. Når denne effekten oppstår, går effektiviteten ned – og det dannes PFK-gasser.

– De fleste aluminiumsverkene i industrialiserte land har funnet en måte å unngå denne effekten. Resultatet er større produksjon og lavere utslipp, sier Andrew.

Metan (CH4)

Kilde: SSB

Metan regnes som den nest viktigste klimagassen etter co₂. Den har relativt kort levetid i atmosfæren, og er omtrent 28 ganger mer oppvarmende enn co₂. Kombinasjonen kraftig oppvarmende effekt og kort levetid i atmosfæren, betyr at effekten av både økning og kutt skjer relativt raskt. Ved kutt oppnår vi raskt en nedkjølende effekt, mens om utslippene går opp er effekten tilsvarende motsatt, og bidraget til oppvarmingen øker.

Den største utslippskilden til metan er landbruket, hvor det kommer fra drøvtyggere som kyr og sauer. 

En annen viktig kilde til metanutslipp er avfallsdeponier. Utslippene herfra skyldes nedbrytingen av organisk avfall. Strengere regler for avfallshåndtering har kuttet utslippene av metan fra deponier med over 60 prosent, og ført til en nedgang i norske metanutslipp. 

Lær mer om metan her

Svovelheksafluorid (SF6)

Kilde: SSB

Svovelheksafluorid er en ekstremt oppvarmende klimagass, som blant annet benyttes i produksjonen av magnesium og i elektriske høyspentanlegg. Gassen blir også værende i atmosfæren i over tusen år. 

Ifølge Miljødirektoratet er utslippene av denne gassen redusert med over 97 prosent siden 1990 i Norge. Dette skyldes teknologisk utvikling og stengningen av magnesium produksjonsanlegg. 

Ifølge SINTEF var utslippene i Norge i 2023 de laveste siden rapporteringen startet. Det forskes på en mindre skadelig gass som kan erstatte svovelheksafluorid i industriprosesser.

Lystgass (N2O)

Kilde: SSB

Utslippene av lystgass i Norge har gått ned omtrent 44 prosent siden 1990. Mesteparten av utslippene kommer fra landbruket – hvor utslippene har vært stabile de siste 30 årene. 

De store kuttene har kommet fra produksjonen av kunstgjødsel. Lystgass er en avgass fra kunstgjødselproduksjonen. Industrien fant en måte splitte lystgassen i to: Nitrogen og oksygen, to gasser som ikke er skadelige for klima.

Selv om utslippene av lystgass har gått ned i Norge, øker de imidlertid kraftig globalt

Ingen enkel jobb

Likevel, den helt dominerende klimagassen er og blir co₂. Norges utslipp av co₂ var i 2023 lavere enn hva de var på starten av 2000-tallet, men fortsatt høyere enn i 1990. Hvorfor er det så vanskelig å kutte i co₂? 

Norske klimagassutslipp 1990-2023

Kilde: SSB

- I mange land er kraftsektoren en stor kilde til co₂-utslip, og effektivisering av denne sektoren gir store potensial for kutt. Men siden kraftsektoren i Norge alltid har vært omtrent 99 prosent fornybar, så har vi ikke hatt mulighet til å kutte i denne, sier Andrew. 

Han peker videre på at mange av de kuttene som er beskrevet over ikke er av gasser som er helt sentrale for økonomien, men en type avgasser og utslipp som industrien og samfunnet strengt tatt ikke har tenkt så nøye over. 

- Nå bryr vi oss om disse gassene - og vi kan rydde opp ved hjelp av ny teknologi og tiltak, uten at disse endrer den opprinnelige prosessen. Smelteverkene og kunstgjødselfabrikkene fungerer som før, bare med bedre kontroll og høyere produktivitet. 

Dette står i kontrast til prosesser og sektorer hvor fossile brensler er sentrale for selve driften, og krever helt nye energiformer eller karbonkilder. Andrew peker på at overgangen fra en fossil bilpark til en bestående av elbiler, er eksempel på en slik krevende overgang. 

- Å bytte ut forbrennigsmotoren har krevd mange år med insentiver og teknologisk utvikling - så ingen kan si at det har vært enkelt. Og enda vanskeligere er det for industrien, som enten må installere kostbare løsninger som karbonfangst- og lagring, eller bygge om hele fabrikker, sier Andrew. 

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev