Grønn omstilling i primærnæringene: hvem, hva, hvordan?

Klima og bærekraft har gradvis kommet høyere på agendaen de siste 10-15 årene. Det samme gjelder relaterte begreper som grønn omstilling og det grønne skiftet. Men hva innebærer egentlig disse begrepene?

– Vi har undersøkt hvordan primærnæringer som jordbruk, fiskeri og oppdrett gir mening til begreper som bærekraft og grønn omstilling og hvordan de omsettes i praksis, sier forskningsleder ved CICERO Erlend Hermansen, som har gjennomført studien sammen med kollega Helene Amundsen.

Etter FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, og som et resultat av Parisavtalen, opplever Hermansen at nesten alle snakker om grønn omstilling og bærekraft. Men de ulike næringene og aktørene vektlegger forskjellige aspekter her – og definisjonen av hva som er bærekraftig har ikke noe fasitsvar.

– Noen mener at rødt kjøtt basert på norske ressurser, inkludert utmarksbeite i fjell og skog, er bærekraftig. Mens andre sier at for høyt forbruk av rødt kjøtt ikke er bærekraftig på grunn av klimagassutslippene det fører med seg. Et annet tema er soya, som både brukes i laksefor og i jordbruksnæringene. Noen mener produktet ikke er bærekraftig fordi det kommer fra Brasil og kan bidra til å ødelegge regnskog, andre holder fast ved at soya som brukes i Norge er sertifisert og bidrar til lavere utslipp per produsert enhet og bedre økonomi for næringene, forklarer Hermansen.

Grønne sjømatløsninger

Innen fiskeri er det også uenigheter om graden av grønn produksjon. Kystfiskerne argumenterer for at de driver bærekraftig på grunn av sin kortreiste fangst basert på stående redskaper, mens fabrikktrålerne på sin side legger vekt på at de får tatt opp store mengder fisk hver gang de er ute, driver økonomisk lønnsomt, og blir stadig flinkere på å utnytte hele fangsten.

– Generelt jobber oppdrettsnæringen for et godt omdømme. Skal du lykkes i et internasjonalt marked, må du levere på bærekraft, sier Hermansen.

 

- Fordelen med et slikt tøyelig begrep er at klima og miljø holdes på agendaen.

 

Gjennom studien har de konkludert med at alle aktørene forholder seg til grønn omstilling og bærekraftbegrepet, men at både miljømessig, økonomisk og sosial bærekraft defineres ulikt. Det kan bidra til en slags bærekraftsforvirring: hva er bærekraft, og hva innebærer det?

– Fordelen med et slikt tøyelig begrep er at klima og miljø holdes på agendaen. Ulempen er at begrepene kan bli innholdsløse og føre til bærekraftsforvirring og grønnvasking, sier Hermansen.

Han legger vekt på at det derfor er viktig å følge med på både retningen og styrken i grønn omstilling.

– Vi som forskere må gå mer inn i debattene, bidra til en åpen dialog og delta med våre perspektiver, sier Hermansen.

Les mer om artikkelen her