Bilde mangler beskrivelse

Grunder Ingrid Spord har som mål å redde 500 tonn gulrøtter fra å bli kastet i 2022. Bedriften MER ENN lager blandt annet rundstykker av grønnsaker, frukt og bær.

Grønne gründerideer

Hvorfor ikke gjøre bærekraftsutfordringer til business? Både matsvinn og brukte batterier har gitt inspirasjon til miljøbevisste gründerspirer.

– Vi lager bakst av grønnsaker, frukt og bær som ellers ville blitt matsvinn eller som utnyttes dårlig i Norge i dag. Spesielt de snåle gulrøttene som er skeive og rare, lager vi focaccia og annen digg bakst av, sier Ingrid Spord, gründer av Bergens-bedriften MER ENN. Målet er å redusere matsvinnet i produksjonsleddet og gi forbrukeren sunnere produkter i butikken. Samtidig oppfyller de FNs bærekraftsmål nr 12: Ansvarlig forbruk og produksjon.

– Da jeg så hvor vanvittig mange gulrøtter og annet frukt og grønt som blir til matsvinn, ble jeg veldig inspirert til å gjøre noe med det. MER ENN har derfor satt seg som mål å redde 500 tonn gulrøtter i 2022 - og 500 tonn til neste år, sier Spord, som startet bedriften i 2020.

Vi møter henne på Klimafestivalen i Bergen, i engasjert samtale med Jørgen Erdal, som har startet gründerselskapet Evyon.

- Vi utvikler teknologi for å gjøre det mulig å gjenbruke kasserte, men brukbare elbilbatterier, sier Erdal. Han innså at elbilen kom til å ta over, men stilte seg spørsmålet om hva som skjer med batteriene når de er brukt opp?

Gir bilbatterier nytt liv

– McKinsey har estimert at over de neste ti årene vil andelen kasserte elbilbatterier øke 200 ganger. Det dreier seg om 3 millioner batterier i året, sier Erdal, som har funnet ut at mange av disse batteriene er fullt ut funksjonelle og kan brukes andre steder.

– Vi har utviklet en batterisky, hvor vi blant annet samler inn informasjon om batterienes første liv. Det dreier seg blant annet om antall kjørte kilometer, hvorfor de er kassert og hvordan de presterte. Basert på denne informasjonen og ved hjelp av batteriskyen, finner vi ut hvordan batteriene kan pakkes sammen og få et annet bruksområde, sier Erdal.

Evyon sitt største marked er i første omgang næringsbygg, hvor selskapet har fått flere kunder. En av dem bruker batteriløsningen til å lade dronene sine når de er på oppdrag for å inspisere strømlinjene rundt omkring i Norge.

Sammen med Spord diskuterer Erdal mulighetene for gründere i Norge i dag, og konkluderer at det er flere utfordringer på veien.

Bilde mangler beskrivelse

Gründersamtalen: Ingrid Spord (nr 2 fra venstre) og Jørgen Erdal (nr 1 fra høyre) i engasjert samtale med andre gründere, på Klimafestivalen i Bergen. Foto: Varmerevåterevillere.no

– Du skal ha en god ide, utstyr, kontorplass, penger, og ikke minst riktige folk på laget, som har samme visjon og mål som deg selv, sier han. Spord trekker frem Sverige, som hun opplever har en helt annen modenhet innenfor vekstsystemer.

– De tilgjengeliggjør kapital til gründerideer i langt større grad. Jeg mener at store aktører i Norge burde satset mye mer på gründere enn de gjør, sier hun.

Må verne dagens business

Ivar Kroghrud er partner i Norselab, som investerer i bedrifter med en tydelig bidrag til  bærekraftsmålene. Han mener på sin side at de store, etablerte selskapene er mindre egnet for investorer som ønsker å bidra til å løse klimakrisen.

– Å snu opp ned på forretningsmodellen for å bygge bærekraft inn i selskapets grunnmur innebærer rett og slett for høy risiko. Jeg tror derfor at det er oppstartsselskaper som vil stå for de grønne omveltningene, sier han, og legger til at vellykkete oppstartsselskaper imidlertid kan være et vesentlig bidrag til bærekraft.

– De som er på vei opp og frem vil erte på seg store, etablerte konkurrenter – noe som kan gjøre at de store aktørene føler seg truet og må gjennom en endringsprosess for å overleve. Oppstartsselskaper kan på den måten bidra til å tvinge frem klimavennlige løsninger på tvers av etablerte bransjer, sier Kroghrud.

Fellesskap og identitet

Per Espen Stoknes har doktorgrad i grønn økonomi har studert hva som virker i klimaomstillingen og hvordan innovasjon kan vinne frem. Han mener samfunnet i mye større grad bør spille på gründeres kreativitet og engasjement.

– 2020-årene er det absolutt beste tidspunktet å være gründer på. Det er så mye som kan og bør gjøres. Særlig viktig for å lykkes er det å spille på identitet og inkludering. Man skaper et viktig fellesskap ved å si «vi elbil-eiere» eller «vi kule gjenbruksfolk» sier han, og trekker frem at politisk endring best skapes nedenfra og opp.

– Til syvende og sist er det de innovative selskapene i samspill med forbrukerne som er lederne. Når løsningene har blitt attraktive og vokser fort, så kommer politikken etter, sier Stoknes.

Nyhetsbrev

Hold deg oppdatert med vårt månedlige nyhetsbrev med de nyeste sakene fra magasinet KLIMA.

Påmelding nyhetsbrev