Hel ved med heltre

Prinsippet er ganske enkelt: Voksende trær binder karbon i stammen gjennom fotosyntesen. Gamle trær dør, råtner, og slipper karbonet ut igjen i atmosfæren. Karbonkretsløp. 

Men! Trematerialer fungerer som karbonlager selv etter at de har blitt høstet fra skogen. Hvis man hindrer at karbonet som er fanget i disse materialene når atmosfæren, er det tatt ut av kretsløpet - og man har fjernet CO₂.

– Forutsetningen er selvsagt at vi planter et nytt tre hver gang vi feller et, forteller Jørgen Tycho i arkitektbyrået OsloTre på hjemmesidene til HasleTre.

Dette prinsippet er grunnlaget for bygg i heltre som bærekraftige karbonlagre. På Hasle Linje i Oslo har AF Eiendom, Oslotre og Höegh Eiendom utviklet flere innovative løsninger for å bygge i så mye tre som mulig: 

– Heltre er et godt klimakonsept fordi det lagrer karbon i lang tid; inntil materialet blir skiftet ut og eventuelt brent, forteller seniorforsker Asbjørn Torvanger ved CICERO. 

For villaer og rekkehus er tre det vanligste byggematerialet i Norge, men tre er også konkurransedyktig med betong og stål i noen typer større bygg. Utfordringen er at styrken til tre er lavere, noe som gjør at det kan være vanskelig å erstatte stål og betong ved noen arkitektoniske løsninger.

Trepluggene som brukes til å låse konstruksjonene i HasleTre er eksempler på innovative arkitektoniske løsninger som kan gjøre det lettere å erstatte stål med tre i større bygg.

– I tillegg betyr mer bruk av tre mindre bruk av stål og sement, slik at vi unngår utslipp av co₂ i sammenheng med produksjonen av disse produktene, avslutter Torvanger. 

Ikke uproblematisk

Selv om bygg i tre bidrar til å lagre karbon, er det langt fra en uproblematisk løsning på klimautfordringen. co₂-fjerning har hva CICERO-forsker Glen Peters omtaler som et "skaleringsproblem". Altså, at omfanget må skaleres kraftig opp for at det skal monne.

Og når det skaleres opp vil en møte på en rekke andre problemer, som for eksempel hvor store arealer vi skal bruke til forvaltet skog, i hvilken grad dette kan kalles bærekraftig og hvilke følger det kan få for biologisk mangfold. En nylig publisert forskningsartikkel peker på at Sverige er i ferd med å bli en eneste stor skogsplantasje, og at all gammel skog kan være borte innen 2070.

Ifølge forskere ved Potsdam Institute for Climate Research er det teoretisk mulig å møte framtidens behov for nye bygg med trematerialer. Men det forutsetter to ting: At skogene forvaltes ordentlig og at man behandler materialene fra trebygg på en forsvarlig måte når byggene en gang rives.