Livsfarlig hete

I mange år ble unge, friske menn i en liten Nicaraguansk landsby syke og døde av uforklarlige grunner. Landsbyen het La Isla - øya -  og mange av byens innbyggere jobbet med å kutte sukkerroer som ble brukt til alkoholproduksjon. 

En periode var det daglige begravelser, noe som ga landsbyen det dystre kallenavnet La Isla de Viudas, "Enkenes øy". 

Forskerne klødde seg i hodet. Mennene døde av nyresvikt. Men dette er noe som vanligvis rammer gamle mennesker av begge kjønn, med underliggende tilstander som for eksempel overvekt eller diabetes. 

Riktignok jobbet mennene lange, tunge dager på sukkerplantasjer. Men det var ikke unikt for denne landsbyen. Friske og sterke landbruksarbeidere døde ikke i samme omfang alle andre steder. Forskerne lurte på om problemet kunne være kostholdet deres, eller sprøytemidler. Men heller ikke dette kunne forklare dødsfallene. 

Problemet viste seg å være langt mindre håndfast: Det som i praksis drepte de unge mennene var heten. Sykdommen fikk navnet "Chronic Kidney Disease of non-traditional cause" - forkortet CKDnt.

– Sykdommen skyldtes skader på nyrene som følge av dehydrering under tungt arbeid i ekstrem hete, forklarer CICERO-forsker Kristin Aunan. 

Aunan koordinerte det nylig avsluttede ENBEL-prosjektet, som ser på sammenhengene mellom klimaendringer og helseutfordringer, og har koblet sammen en rekke internasjonale forskningsprosjekter på klima og helse. 

Globalt problem

En av organisasjonene som CICERO har samarbeidet med i ENBEL, La Isla Network, har navnet sitt fra den nevnte landsbyen i Nicaragua.

I samarbeid med blant annet flere sukkerprodusenter i Nicaragua har La Isla Network jobbet med å vitenskapelig legge arbeidsvilkårene til rette for at arbeiderne fikk nok å drikke, pauser og skygge. Blant de sukkerprodusentene som har deltatt i prosjektet deres, har tilfellene av hete-relatert nyresvikt gått ned 97 prosent. Nyresvikt og andre helseeffekter knyttet til hete er imidlertid fortsatt en stor global utfordring, og rammer millioner av mennesker hvert år. 

– De fleste som rammes jobber utendørs i områdene rundt ekvator, forklarer Aunan. 

Hun peker blant annet på kontroversene i forkant av VM i fotball i Qatar 2022, hvor det ifølge noen overslag døde over 6000 mennesker under byggingen av infrastrukturen til dette mesterskapet. 

Flere av dødsfallene var relatert til hete. En stor gruppe av arbeiderne som jobber i Qatar kommer fra Nepal. Også blant disse har det blitt oppdaget en økning i tilfeller med nyresvikt.

– Samtidig er hete ikke en utfordring som kun angår land i sør. Spesielt med klimaendringene blir det noe som vi må håndtere i Europa også, sier Aunan. 

Dødelig druemarker

I Frankrike døde flere drueplukkere i løpet av bare noen dager under en hetebølge sensommeren 2023. Noen medier melder om fire døde, andre om seks. Ifølge nyhetsbyrået AFP døde to menn mens de plukket druer, en kvinne døde hjemme etter å ha følt seg uvel på vinmarkene og en person døde etter å ha falt ned fra en traktor, men uten å ha synlige fysiske skader. En av de døde var bare 19 år gammel.

Det er vanskelig å konkludere på individnivå hvorvidt dødsfall skyldes heteslag. Man bruker derfor som regel overdødelighet som mål på hvor mange som har dødd under en hetebølge: Hvor mange flere enn normalt som har dødd i perioden det gjelder.  

- Det står bare i sjeldne tilfeller heteslag på dødsattesten. Heterelaterte dødsfall er  som regel knyttet til kardiovaskulære hendelser som for eksempel hjerteinfarkt, eller nyresvikt og til og med uhell på arbeidsplassen, sier Aunan. 

Drama i Akropolis

I høysesongen besøker over 20 000 mennesker Akropolis i Athen. Om sommeren er det krevende forhold for både ansatte og besøkende. 

– Hver omvisning handler om å overleve, både for guider og turister, sier guide Eleni Dapola i en video om forskningsprosjektet HEAT-SHIELD, som også er en del av ENBEL. 

Hun forteller videre at en kollega besvimte og brakk armen, og at hun selv besvimte tre ganger i 2019. Hun mener anlegget ikke burde være åpent midt på dagen, og at antallet besøkende burde begrenses. 

Forskningsprosjektet HEAT-SHIELD har sett på hvilke konsekvenser kraftigere hetebølger har for arbeidstakere i Europa. De peker på at landbrukssektoren og byggebransjen er mest utsatt, men at også fabrikkarbeidere og ansatte i turistindustrien rammes.

Store kostnader

Konsekvensene for den enkelte kan være sykdom og i verste fall død. De økonomiske konsekvensene er også store: Ifølge prosjektet koster hete på arbeidsplassen 160 milliarder euro i året i Europa, regnet i direkte helsekostnader og tapt arbeidstid. 

For å bevare helsa til en arbeidstaker under ekstrem hete er løsningene de samme enten du kutter sukkerroer i Nicaragua eller guider turister i Athen:

Regelmessige pauser i skyggen, tilgang til kaldt drikkevann, lys og luftig bekledning samt kursing av arbeidstakere. 

– Etterhvert som verden blir varmere, vil flere og flere mennesker som jobber utendørs bli utsatt for hete. Dermed blir der mer sannsynlig at tilfellene av nyresvikt vil øke, noe som igjen vil legge press på helsevesenet. Det er en ond sirkel som vi må stanse, sier Andreas D. Flouris i forskningsprosjektet Heat-SHIELD.