illustrasjon
Hva koster klimatiltak?
Flere norske fagmiljø analyserer kostnader og effekter av klimatiltak, og det finnes omfattende utredninger av hvilke utslippskutt som kan gjennomføres i ulike sektorer.
De aller fleste klimatiltak som gjennomføres har blitt utredet av Miljødirektoratet, som er den offisielle leverandøren av slik klimakunnskap i Norge. De utarbeider årlige rapporter som heter Klimatiltak i Norge, og de gjør tiltaksanalyser per sektor. Her gis det overslag over tiltakspris per tonn unngått utslipp av co₂.
I tillegg gjennomfører Statistisk sentralbyrå og andre forskningsmiljøer samfunnsøkonomiske analyser av klimatiltak. Her vurderes ikke bare de direkte kostnadene, men også hvilke konsekvenser tiltak kan ha for resten av økonomien.
For eksempel har forskere fra Statistisk sentralbyrå gjort en makroøkonomisk analyse av hvordan 50 prosent kutt i innenlands utslipp, vil påvirke norsk økonomi. Svaret avhenger ikke bare av prisen på enkelttiltak, men også av hvilken økonomisk politikk som føres. Prisen på klimapolitikk påvirkes av hvordan folk og bedrifter reagerer, og kostnaden vil avhenge av hvor mange ringvirkninger i økonomien av tiltakene man tar med.
Den samfunnsøkonomiske kostnaden til klimapolitikken vil også gjennom pris- og handelsvirkninger påvirkes av klima- og energipolitikken i andre land, først og fremst EU
Noen utviklingstrekk peker i retning av lavere kostnader over tid, mens andre peker mot at utslippskutt vil bli stadig dyrere. Resultatet vil derfor alltid være usikkert, og avhengig av forutsetningene som ligger til grunn.
I SSB’s scenarioer vil prisen for 50 prosent innenlands kutt, være rundt 3700 kroner per tonn co₂-ekvivalenter. De makroøkonomiske konsekvensene av dette kan være økt bnp og sysselsetting, eller redusert bnp og sysselsetting – avhengig av den øvrige økonomiske politikken.
Kostnader og moden teknologi
Et godt eksempel er teknologisk utvikling. Historisk har flere klimateknologier blitt betydelig billigere etter hvert som de er tatt i bruk i større skala. Elbiler, batteriteknologi og solenergi er eksempler på løsninger som har falt markant i pris gjennom læring, innovasjon og økt produksjonsvolum. Når teknologien modnes, kan kostnaden per tonn utslippskutt bli lavere enn først antatt.
På den andre siden er det sannsynlig at flere av de rimeligste klimatiltakene allerede er gjennomført.
Elektrifisering av ferger, energieffektivisering og installasjon av varmepumper har gitt betydelige utslippskutt til relativt lave kostnader. Når utslippene skal reduseres ytterligere, må man i større grad ta i bruk løsninger som fortsatt er umodne eller kostbare. Innenfor områder som skipsfart, tungtransport og deler av industrien kan det kreve overgang til drivstoff og teknologier som i dag har vesentlig høyere kostnader.
Derfor finnes det ikke ett enkelt svar på hva klimapolitikk koster. Det vil avhenge av samspillet mellom teknologiutvikling, markedsforhold, internasjonalt samarbeid og hvilke tiltak som velges.