Klimafakta

Siden 1989 har Norge hatt ulike klimamål. Her er en oversikt over gjeldene mål og historisk utvikling.

Storfe og sau er drøvtyggere med stort energibehov. Det gjør at produkter fra disse dyrene har stor klimaeffekt, hovedsakelig på grunn av utslipp av metan. Svin, kylling og fisk har langt lavere klimaeffekt. Minst klimapåvirkning har korn, frukt og grønt.

Prislappen på klimatiltak er vanskelig å fastslå presist, fordi den påvirkes av regnemetoden, teknologisk utvikling, hvordan folk og næringsliv tilpasser seg, og hvilke utslippskutt som kan gjennomføres de neste årene. Vi ser nærmere på noen av faktorene i regnestykket.

I en urolig verden har EU justert klimapolitikken sin. Den er blitt mer industrivennlig, skal ordne billigere strøm og øke konkurransekraften. I den prosessen er noe av miljøhensynet svekket, mens kutt i klimagasser ved å kutte ut fossilt drivstoff står sentralt.

I 2015 ble det på Klimatoppmøtet i Paris enighet om å stanse den globale oppvarmingen på godt under 2 grader, og helst begrense temperaturøkningen til 1,5 grader. Hva har Norge gjort siden da? Og virker klimapolitikken vår?

Vanndamp er blant de viktigste drivhusgassene i atmosfæren og spiller en betydelig rolle i klimaendringene. Vanndamp er primært en forsterkende faktor for global oppvarming forårsaket av andre drivhusgasser. Våre utslipp kan også bidra til at det dannes mer vanndamp.

Kjernekraft er ikke en dominerende kraftkilde i dag, og det antas heller ikke at den vil bli det i fremtiden. Samtidig forutsetter de fleste scenarioer en stor utbygging at kjernekraft fram mot 2050.