Rekordsterk El Niño gir værutfordringer over hele kloden

I denne artikkelen ser vi nærmere på: 

• Hvor sterk El Niño er i år, sammenliknet med tidligere
• Hvordan det måles
• Om menneskeskapte klimaendringer kan bidra til å påvirke et fenomen som i utgangspunktet er naturlig 

Varsler kraftige konsekvenser

Vi starter med styrken: Verdens Meteorologiorganisasjon (WMO) varsler at El Niño vil bli svært sterk de neste månedene, og forventer kraftige konsekvenser for nedbørs- og temperaturmønstre og risiko for flommer, tørke og ekstrem hete. Allerede tidlig i år, ble det tydelig at El Niño i 2026 kan utvikle seg til å bli den sterkeste som noen gang er målt. Ikke bare det: Enkelte forskere mener også at dette kan bli den sterkeste El Niño på hele tusen år. 
– Vi ser allerede omfattende ødeleggelser og forstyrrelser som følge av tørke og flom, og vi forventer at disse virkningene vil øke etter hvert som El Niño blir sterkere. Denne El Niño-hendelsen krever ekstraordinær beredskap og innsats, sier WMOs generalsekretær Celeste Saulo.

Hvordan måles El Niño?

Vanligvis varer El Niño mellom ni måneder og ett år. Fenomenet pleier også å styrke seg etter september, før det når en topp en gang mellom november og januar. 13 av 14 klimamodeller som simulerer El Niño, varsler at den i år vil slå alle tidligere rekorder. Sist El Niño var rekordsterk, var i 2015-2016. 

Meteorologer følger med på utviklingen av El Niño ved å overvåke temperaturene i et havområde midt i det tropiske Stillehavet, mellom Indonesia og Sør-Amerika. El Niño inntreffer når gjennomsnittstemperaturen i havoverflaten i måleområdet er 0,5 grader over normalen i en sammenhengende periode. Alt over 2 grader over gjennomsnittstemperatur er ansett som veldig sterkt.

Det finnes litt ulike kriterier for å erklære at en El Niño- (eller La Niña)-hendelse er i gang. Den amerikanske National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA) krever for eksempel at forholdene har vedvart, eller forventes å vedvare, gjennom fem påfølgende, overlappende tremånedersperioder. NOAAs kriterier tar også hensyn til atmosfæriske indikatorer, som endringer i passatvindene og nedbørsmønstre.

El Niño i år startet i juni, og 12. oktober ble det registrert at gjennomsnittstemperaturen i måleområdet lå 3,28 grader over normalen. Det er rekordhøyt på denne tiden av året, og varslene viser at El Niño vil fortsette å styrke seg fram mot juletider. Daglige oppdateringer er tilgjengelige her.

Vannbøtter og koraller

Moderne overvåking av El Niño som et samspill mellom hav og atmosfære, har pågått siden 1960-tallet. Før den tid, siden midten av 1800-tallet, registrerte meteorologer havoverflatetemperaturer i Stillehavet ved hjelp av skipslogger og vannprøver som ble hentet opp i bøtter. Dr. Zeke Hausfather, en anerkjent amerikansk klimaforsker ved Berkeley Earth, er blant dem som varsler at El Niño i år kan bli den sterkeste på tusen år. Selv om temperaturen i havoverflaten altså ikke er blitt registrert så langt tilbake i tid, har forskere gjort vurderinger ved å analysere fossile og levende koraller fra Galápagosøyene. I dette området er El Niño særlig sterk og korallene fungerer som historiske klimaarkiv. 

 – Havtemperaturer er avgjørende for korallvekst. Ved å undersøke korallene kan forskerne, på samme måte som man studerer årringer i et tre, se hvor mye de har utviklet seg fra år til år. På den måten kan man også si noe om hvordan været var de enkelte årene, sier CICERO-forsker Ragnhild Bieltvedt Skeie. 

36 prosent sterkere

Forskerne måler forholdet mellom strontium og kalsium og ser på oksygenisotoper i korallenes kalkskjelett. Slik kan de rekonstruere havtemperatur nesten tusen år tilbake i tid.

Funnene viser at El Niño-periodene de siste 40 årene er blitt 36 prosent sterkere, og at det ikke finnes tegn på at fenomenet har vært så sterkt noen gang gjennom hele det siste årtusenet. Den samme studien argumenterer for at menneskeskapt, global oppvarming er den mest sannsynlige forklaringen på den kraftige økningen i moderne tid. Det fordi økningen i styrken på El Niño er større enn det som kan forklares med naturlig variasjon og at den sammenfaller i tid med den raske, globale oppvarmingen som er skjedd etter industrialiseringen. 

– Det er den faktoren som har endret seg i denne perioden. Hvis noen er uenige i den forklaringen, vil jeg gjerne vite hva alternativet er, sier Julia Cole, paleoklimatolog ved University of Michigan og leder for studien, til Science. 

– Temperaturen i atmosfæren stiger på grunn av økte utslipp av co₂. Når vi har El Niño-hendelser, kommer det en oppvarming på toppen av den globale oppvarmingen. Men det er likevel vanskelig å konkludere hvordan El Niño blir påvirket av menneskelig aktivitet. Det er både fordi hver El Niño-hendelse er ulik og fordi moderne observasjoner dekker en relativt kort periode, sier CICERO-forsker Skeie.

Hun presiserer at klimamodeller tyder på at økningen av klimagasser i atmosfæren fører til hyppigere forekomst av kraftig El Niño. Det samme gjelder for motsatsen, La Niña.