El Niño: Værfenomenet som kan gi rekordvarme år

Sommeren 2026 startet en ny El Niño-periode. Den er ventet å bli kraftig. Sist gang vi hadde en kraftig El Niño var i 2015-2016. Begge disse årene endte opp som de varmeste årene som var målt til da.

– 2026 blir sannsynligvis blant de fire varmeste årene vi har målt, det kan også bli det varmeste, sier atmosfæreforsker Ragnhild Bieltvedt Skeie ved CICERO.

Effekten av El Niño på global temperatur kommer hovedsakelig i etterkant.

– 2027 kommer til å sette ny varmerekord. Antageligvis med god margin, sier Skeie.

Rekordvarme år skyldes summen av menneskeskapte klimaendringer og naturlige variasjoner. Den jevne økningen i global gjennomsnittstemperatur skyldes menneskeskapte utslipp, mens de store variasjonene fra år til år skyldes i hovedsak værfenomenene El Niño og La Niña.

Hva er El Niño?

El Niño er den ene av to faser i det som kalles El Niño-Southern Oscillation (ENSO). ENSO er en naturlig del av klimasystemet langs ekvator i Stillehavet, hvor hav og atmosfære-sirkulasjonen svinger periodisk mellom de to fasene El Niño og motsatsen La Niña.

I La Niña-fasen er det østlige Stillehavet relativt kjølig, mens det vestlige Stillehavet er varmt. Under El Niño flytter store mengder varmt overflatevann seg østover.

El Niño inntreffer når havoverflatetemperaturen i det sentrale og østlige Stillehavet ligger mer enn 0,5 grader over normalen i minst tre måneder.

Hvordan påvirker det global temperatur?

– Her er det snakk om enorme mengder varmt vann. Det bidrar til å varme opp lufta, og gjør at den globale gjennomsnittstemperaturen øker, sier Skeie.

Hun forklarer at når det varme vannet sprer seg østover, hindres også kaldere vann fra dypere lag i å komme opp til overflaten. Resultatet er at mer varme frigjøres fra havet til atmosfæren.

– El Niño gjør at mer av den akkumulerte varmen fra havet kommer opp til overflaten og ut i atmosfæren.

Globale konsekvenser 

El Niño påvirker værmønstre over store deler av kloden. Typiske konsekvenser er mer nedbør i deler av Sør-Amerika og tørrere forhold i Australia og den vestlige delen av Stillehavet.

– De kraftigste direkte konsekvensene vil oppstå i områdene rundt Stillehavet. Dette innebærer mer nedbør i deler av Sør-Amerika og tørrere klima i den vestlige delen av Stillehavet. Derimot finnes det ingen enkel eller direkte sammenheng mellom El Niño og været i Europa, selv om El Niño kan forsterke oppvarmingen enkelte år, sier Skeie.  

Økning, svingninger og rekorder

Fra 2020 til 2023 opplevde verden en uvanlig lang La Niña-periode, altså en nedkjøling. Da denne tok slutt og El Niño tok over sommeren 2023, lå forholdene til rette for nye varmerekorder.

– Det var ventet at temperaturene ville øke på grunn av El Niño, men at varmerekordene skulle ryke med så stor margin som i 2023, har overrasket mange, sier klimaforsker Bjørn Samset. Han forklarer at Atlanteren var rekordvarm i 2023, noe som ikke er knyttet til El Niño.

– Så vi fikk to fenomener samtidig. Temperaturen i overflaten på havet gjorde et kjempebyks i 2023 og lå langt over normalen i hele 2024, sier Samset.

 

1. Overflatevind blåser vestover langs ekvator og frakter med seg varmt overflatevann til de vestlige delene av Stillehavet.
2. Havnivået øker ca. 0,5 m sammenliknet med det østlige Stillehavet.
3. Kjølig og næringsrikt vann stiger fra havdypet og erstatter det varme vannet som føres vestover.

1. Enkelte år endrer vestavinden over Stillehavet retning og blåser mot øst og det varme vannet presses over mot kysten av Latin-Amerika. Da dannes nedbørskyer i dette området i stedet for i det vestlige Stillehavet. Det fører til tørke i Sørøst-Asia og store mengder nedbør i Latin-Amerika.
2. De kraftige nedbørskyene over Latin-Amerika hindrer luftstrømmer å passere, ikke ulikt kampesteiner som hindrer vannet å passere i en elv. Dette får været til å endre seg over store deler av jorda.