.jpg&w=3840&q=100)
Skogbranner gjorde store skader i Canada i 2023. Foto: Jeffery J. Nichols / Creative Commons
2023 ble det varmeste året noensinne, hva skjer med 2024?
Året 2023 endte med å smadre rekorden for global temperatur, med nye varmerekorder hver eneste måned det siste halvåret. 2024 har startet som 2023 sluttet, med ny månedsrekord.
Flere klimasentre bruker temperaturmålinger tilbake til rundt 1850 for å regne ut hvordan den globale temperaturen har endret seg over tid. Felles for alle seriene er at temperaturen i 2023 var den varmeste som er målt, rundt 0.3 grader varmere enn 2022, og 0.15 grader varmere enn rekordåret 2016. Ifølge ett av datasettene, Berkley Earth, var 2023 over 1.5 grader varmere enn førindustriell tid.
Avvik fra gjennomstnittstemperatur
1850-2023
Temperaturen har økt med ca. 0.2 grader per tiår fra 1970-årene, men fra år til år er det store svingninger. Hovedgrunnen til de store svingningene er ENSO: El Niño sørlig oscillasjon. Det er et fenomen i Stillehavet, hvor hav og atmosfære-sirkulasjonen svinger periodisk mellom La Niña og El Niño. Siden 2020 har det vært La Niña, denne varte i tre år, noe som er ganske uvanlig. En La Niña-fase, karakterisert ved kaldere vann nær overflaten i Stillehavet, fører til at den globale temperaturen vil være lavere enn hvis ENSO var i nøytral fase. I april 2023, forsvant La Niña og allerede i starten av juli formidlet WMO at El Niño var i gang. Det var forventet at temperaturrekorden ville ryke ved neste El Niño. Likevel: At rekorden skulle ryke, med så stor margin som den gjorde i 2023, har overasket forskerne. Det er gjerne etter at El Niño har hatt sitt maksimum at effekten på temperaturen er sterkest.
Jordens overflatetemperatur er altså påvirket av ENSO, men den totale varmen i havet påvirkes lite av ENSO. Derfor er varmeinnholdet i havet en mer robust indikator for klimaendringer. I tillegg tar havet opp mer enn 90% av den ekstra varmen på grunn av økt drivhuseffekt, og spiller derfor en vesentlig rolle for klimaet på jorda. På tidlig 2000-tall, ble ARGO-programmet introdusert. Det består av flere tusen synkebøyer som driver fritt rundt i verdenshavene. Dette gjorde det mulig å måle temperaturer helt ned til 2000 meters dybde med god geografisk dekning. Det tidligere målesystemet for varme i havene gikk ikke så dypt og hadde dårligere geografisk dekning. To klimasentre har publisert tall for 2023, og i begge dataseriene er 2023 det varmeste året som noensinne er målt i verdenshavene. Så godt som hvert eneste år siden ARGO-programmet ble introdusert, er det blitt satt ny rekord.
Når klimaet stadig blir varmere, øker omfanget av ekstreme hendelser som skogbranner, hetebølger og ekstremnedbør. 2023 ble året for de mest omfattende skogbrannene i Canada noensinne, med over 2,5 ganger så mye brent areal som forrige rekord fra 1989. I Hellas herjet de største skogbrannene som noensinne er registrert i EU gjennom sommeren i fjor. Alvorlige hetebølger rammet både Nord-Amerika, Europa og Kina, og alvorlige ekstremregn-hendelser ble registrert på alle kontinenter, for eksempel ble monsunsesongen i India svært intens. I Norge husker vi ekstremværet Hans som traff Sør-Norge i august, med nedbørrekorder på mange målestasjoner, og som forårsaket jordskred, oversvømmelser og omfattende skader på infrastruktur og eiendom.
Selv om 2023 overasket med å bli så varmt som det ble, er det ingen overraskelse at den globale temperaturen og varmeinnholdet i havet fortsetter å stige. Det som i hovedsak driver klimaendringene, er at mengden drivhusgasser hoper seg opp i atmosfæren. Så lenge vi brenner olje, kull og gass, får atmosfæren tilført ekstra CO2. Denne økningen klarer ikke økt opptak av CO2 i vegetasjon og hav å kompensere for. Målinger av CO2 i atmosfæren viser en jevn økning, også mengden metan og lystgass øker i atmosfæren og drivhuseffekten forsterker seg fra år til år. Siden 1980 har endring i drivhuseffekten, som kalles klimapådriv, på grunn av CO2-økningen doblet seg.
Temperaturen har økt jevnt de siste tiårene, og det er uunngåelig at temperaturen ikke krysser 1.5 grader (Mangel på tilstrekkelige klimatiltak har gjort det uunngåelig å krysse 1.5°C (cicero.oslo.no). Det forskerne frykter nå er om oppvarmingen akselererer. Går oppvarmingen fortere nå enn tidligere? Det er nemlig ikke bare drivhusgassene som påvirket klimaet. Små partikler i lufta, aerosoler, som sulfatpartikler, reflekterer sollys og påvirker skyer. Forbrenning av svovelholdig drivstoff fører til at det dannes små sulfatpartikler i lufta. Dette fører både til luftforurensning og sur nedbør, med negative effekter på helse og økosystemer. Derfor er utslippene regulert. Først gikk utslippene ned i Europa og Nord-Amerika, og det siste tiåret er utslippene kraftig redusert i Kina. Fra 2020 er utslippene dessuten kraftig redusert fra global skipsfart. Partiklene har en avkjølende klimaeffekt og har derfor maskert deler av oppvarmingen som skyldes økte mengder drivhusgasser. Nå avtar imidlertid denne avkjølende effekten når partikkelutslipp reduseres. Men hvor stor klimaeffekten av aerosolene har vært og kommer til å bli fremover, er usikkert og et stort forskningsspørsmål.
Hva slags temperaturer kan vi forvente i 2024? De ulike datasentrene som beregner global temperatur, gjør sine projeksjoner for året som kommer. De anslår at 2024 blir omtrent som 2023, men med en betydelig usikkerhet. Da disse sentrene kom med sine antakelserfor 2023, bommet de kraftig. Ved inngangen til fjoråret, anslo de at den globale temperaturen ville bli omtrent som eller litt varmere enn 2022, men ikke så varmt som rekordåret 2016. Fasit ble at 2023 endte opp utenfor usikkerhetsintervallet, altså mye varmere enn det som ble antatt.
Vi kan altså ikke være sikre på hvordan temperaturen blir i 2024. Den store energiubalansen gjør at vi kan forvente betydelig oppvarming fremover. 2024 vil være påvirket av El Niño og stadig økende drivhuseffekt, og ende opp som et av de varmeste årene som er målt. For januar 2024, ligger temperaturen godt over 2023-nivå. Hvordan 2024 ender, vil også gi en pekepinn om 2023 kun var et eksepsjonelt år, eller om klimaendringene akselererer.
--------------------------------------------------------------------------------