Gunnar Myhre

The development of green ammonia (NH3) has recently gained wide interest due to its potential to decarbonize ammonia production and as a carbon-free solution for energy storage and transportation. Green ammonia production is purely based on renewable energy sources and no carbon is associated with its use, e.g. as a chemical fertilizer, or when ammonia is combusted in an engine. However, the production and use of ammonia come with other climate and environmental challenges due to its alteration of the Earth’s nitrogen cycle.

I REGAME - REliable Global Methane Emissions estimates in a changing world, kombinerer vi avanserte målinger fra land, hav og atmosfære med modeller for å forstå hvorfor atmosfærisk metan (CH4) øker, og videre undersøker vi om metanreservoarer i Arktis vil kunne frigjøre betydelige mengder metan til atmosfæren når klimaet endres.

Den nyeste IPCC-rapporten, publisert i august 2021, knyttet økning i ekstremvær til menneskelig aktivitet. I enkelte områder og sesonger er det spesielt stor usikkerhet i fremtidige nedbørsmengder fra klimamodellberegninger. Dette inkluderer fremtidige sommernedbørsmengder i nordlige Europa, hvor enkelte modeller gir en betydelig nedgang i nedbør og andre modeller gir en økning. Nedbørsendringene vil også påvirke sannsynligheten for mer tørke. Fremtidig økning i nedbørsmengde i Arktis vil ha betydning for ekstremnedbørsmengder av ulik varighet. Også i dette området er det store forskjeller i klimamodellberegninger.

Hvilken rolle spiller støvpartikler fra jordsmonn i klimasystemet? Og kan denne rollen bli viktigere fremover dersom menneskelige aktiviteter og klimaendringer fører til store endringer av landjorda? Dette er hovedspørsmålene som skal besvares gjennom prosjektet ARIDITY.

I EPIC forsker vi på om små partikler i luftforurensning endrer ekstremnedbøren. Målet med prosjektet er å bedre forståelsen av hva som styrer dagens ekstremnedbør og kunne si mer om hvordan kraftig nedbør kommer til å se ut i fremtiden.

Arktis varmes opp mer enn dobbelt så raskt som resten av verden, med drastiske reduksjoner i havis og snødekke. Denne forsterkningen av global oppvarming skyldes menneskeskapte klimaendringer og tilbakekoblinger i klimasystemet. 

ICOS (Integrert Karbon Observasjonssystem) er en Europeisk forskningsinfrastruktur som ble etablert for å koordinere og samle inn kvalitetsmålinger av drivhusgasser og gjøre dem tilgjengelig for ulike forskningsmiljøer.

Selv om hydrogen ofte omtales som en grønn energibærer som har potensiale til å erstatte olje i fremtiden, er klima- og miljøeffektene av hydrogen lite kjent. Dette skal CICERO gjøre noe med i et nytt forskningsprosjekt.

This project will help enhance the knowledge base for and support the development of a strategy for BC/OC co-control in China.

Hvordan påvirker gasser og partikler turbulens nær jordoverflaten?