Mangel på tilstrekkelige klimatiltak har gjort det uunngåelig å krysse 1.5°C

Allerede i 2023 kan den globale temperaturen i enkelte temperaturanalyser (se figur nedenfor med ulike analyser) komme over 1.5⁰C i forhold til førindustriell tid. Med en El Nino nå godt i gang i Stillehavet, vil 1.5⁰C sannsynligvis nås i alle temperaturanalysene i 2024.

Global oppvarming regnes vanligvis som et ti-årsmiddel, fordi temperaturen varierer mye fra år til år på grunn av naturlige fluktuasjoner i klimasystemet. Vi understreker at selv om 1.5⁰C krysses for enkeltår er ikke det tilstrekkelig for å ha nådd 1.5⁰C, men de siste varme årene viser at vi også raskt nærmer oss denne temperaturgrensen.  

Det er imidlertid det vi ser av såkalt urealisert oppvarming som gjør oss ekstra bekymret og er grunnen til at vi mener 1.5⁰C er uunngåelig. Det tar tid for klimasystemet å varmes opp.  Urealisert oppvarming innebærer at vi har forårsaket endringer i klimasystemet, først og fremst ved å øke konsentrasjonene av drivhusgasser, som enda ikke har rukket å gi endring i den globale bakketemperaturen.  

Forsinkelsen skyldes i stor grad at havet varmes sakte opp. Når drivhuseffekten blir sterkere blir det derfor en stund en ubalanse mellom innkommende solstråling og utgående stråling fra jorda, kalt Jordens energiubalanse. Temperaturen ved overflaten vil fortsette å øke helt til energiregnskapet er tilbake i balanse.

Energiubalansen kan nå måles ved hjelp av satellitter, og de viser at den har økt kraftig de siste årene (se figur). Denne ubalansen i seg selv vil gi en betydelig ekstra oppvarming over neste tiår, med mindre konsentrasjonen av drivhusgasser i atmosfæren skulle minke.  

 

Imidlertid viser målingene det motsatte: Både mengden co₂ og metan i atmosfæren når årlig rekordhøye nivåer. De siste tallene for utslipp av co₂ viser at vi er langt fra noen kraftig nedgang, tvert imot viser siste tall at vi går mot ny rekord med 1% økning i co₂-utslipp i forhold til året før. co₂-konsentrasjonen vil fortsette å øke. Verden beveger seg på full fart mot, og forbi, 1.5⁰C.

Hva er det som er nytt i 2023? Det spesielle er den store økningen i oppvarming fra året før, og den sterke energiubalansen. Bak dette ligger økningen i drivhusgasser, men også endringer i den andre hovedårsaken til menneskeskapte klimaendringer: Avkjølende aerosoler, eller små partikler i atmosfæren, som utgjør en viktig del av luftforurensing. Partiklene virker avkjølende fordi de reflekterer solstråling, både i seg selv og ved å gjøre skyene hvitere.  

Fordi luftforurensing har en sterkt negativ helseeffekt har politiske virkemidler ført til at partiklene har blitt redusert de siste tiårene. Først over Europa og USA, og i det siste også i deler av Asia.  Dermed har den avkjølende effekten fra partiklene nå snudd til å virke oppvarmende, i takt med at vi renser luften. På samme måte som økning av drivhusgasser påvirker energibalansen, gjør også en fjerning av partikkelutslipp det. Utviklingen de siste årene tyder på at klimaeffekten av partiklene er betydelig, muligens enda sterkere enn vi har trodd. Det betyr at vi kan forvente en raskere oppvarming fremover enn det vi har sett de siste tiårene, på toppen av oppvarmingen fra drivhusgassene.

Hvorfor er vi i denne situasjonen? Gjennom de siste 30 årene har seks rapporter fra FNs klimapanel dokumentert at dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, fortsetter den globale temperaturen å stige. Verden har ikke handlet tilstrekkelig, og det er nå uunngåelig at den globale oppvarmingen vil krysse 1,5⁰C. Bruken av kull, olje og gass har nådd rekordnivåer, og de tilhørende co₂-utslippene fortsetter å stige.

Å erkjenne at vi vil krysse 1.5⁰C er ikke en oppfordring til å gi opp, det er en oppfordring til å handle. Når jordens temperatur stiger, får vi også raskt økende konsekvenser for natur og samfunn. Vi vil måtte tilpasse oss et stadig vanskeligere klima, samtidig som vi jobber med å kutte utslipp. Derfor er det kritisk viktig å vite hva som kommer. 

Et konservativt anslag på oppvarmingsraten fremover er 0,2⁰C per tiår, med utslippene vi kan anta kommer med dagens vedtatte politikk. Dette betyr at vi vil krysse 1,7⁰C om bare et tiår etter at vi når 1.5⁰C, deretter 1,9⁰C et tiår senere, og så videre. Konsekvensene av global oppvarming er allerede sterke, og de vil bare øke i årene som kommer.  

For å stoppe ytterligere temperaturøkning må verden redusere de globale co₂-utslippene ned til netto null. De fleste land, inkludert Norge, har forpliktet seg til denne ambisjonen som en del av Paris-avtalen. Men planeten bryr seg ikke om løfter.

For å virkelig påvirke oppvarmingshastigheten, må netto-null-løfter følges opp med reell handling. Utslippene fra bruken av kull, olje og gass må raskt elimineres, gjennom innføring av lavkarbonteknologier globalt på tvers av sektorer. Å krysse 1.5⁰C er en kritisk milepæl, ettersom det indikerer at verden ikke har handlet tilstrekkelig for å bekjempe klimaendringene.

Så lenge vi har utslipp av co₂ og andre drivhusgasser, vil verden fortsette å varmes opp.