HYway: Klimaeffekten av en hydrogen - veien til ny kunnskap

Hydrogen forventes å spille en viktig rolle i overgangen til et netto nullutslippssamfunn ved å erstatte fossile energikilder i flere sektorer. Flere av verdens største økonomier har allerede vedtatt industrielle strategier der hydrogenteknologi spiller en sentral rolle. 

Samtidig finnes det betydelige kunnskapshull knyttet til både fordelene ved en hydrogenøkonomi og klimaeffektene av hydrogenutslipp. Det EU-finansierte forskningsprosjektet HYway, som koordineres av CICERO, skal bidra til bedre forståelse av hvordan utslipp av hydrogen påvirker klima og miljø.

Selv om hydrogen i seg selv ikke er en klimagass, kan hydrogen som slippes ut i atmosfæren påvirke atmosfærens kjemiske sammensetning og gi økte konsentrasjoner av klimagasser som metan, ozon og vanndamp i stratosfæren, og dermed bidra til global oppvarming.

HYway skal utvikle kunnskap som gir beslutningstakere, industri og andre aktører et bedre grunnlag for å vurdere hydrogenets rolle i overgangen til et lavutslippssamfunn. Prosjektet vil både analysere klimaeffektene av hydrogenutslipp og undersøke hvilke klimafordeler som kan oppnås gjennom økt bruk av hydrogen som alternativ til fossile energikilder.

Prosjektet utvikler nye utslippsregnskap og scenarier for hydrogen, beregner klimaeffekter ved hjelp av et bredt spekter av modeller og utvikler nye metoder for å måle og kvantifisere hydrogenstrømmer i miljøet.

HYway er bygget rundt fem sentrale forskningsområder:

• Kvantifisere hydrogenkretsløpet i atmosfæren
• Modellere klima- og miljøeffektene av hydrogenutslipp
• Måle hydrogenlekkasjer og hydrogenopptak i jord
• Utvikle utslippsregnskap fordelt på sektorer og regioner
• Utarbeide scenarier for en framtidig hydrogenøkonomi

Hydrogen har både naturlige og menneskeskapte kilder og sluk i atmosfæren. Ved å kombinere flere globale atmosfærekjemiske modeller skal HYway gi et mer presist bilde av hydrogenkretsløpet. Prosjektet skal forbedre kunnskapen om hydrogenutslipp fra menneskelig aktivitet, biomassebranner, geologiske kilder og biologiske prosesser som nitrogenfiksering. Det skal også utvikles nye utslippsregnskap for menneskeskapte utslipp og gjennomføres vurderinger av geologiske kilder.

En viktig del av prosjektet er å forbedre kunnskapen om hvordan jord tar opp hydrogen fra atmosfæren, som er den viktigste naturlige mekanismen for å fjerne hydrogen. HYway skal utvikle nye metoder for å beskrive dette opptaket i globale modeller og bruke målinger fra blant annet droner og feltinstrumenter for å dokumentere og validere resultatene.

Prosjektet skal også utvikle bedre metoder for å overvåke hydrogenlekkasjer. Fordi hydrogeninfrastruktur fortsatt er i en tidlig utviklingsfase, finnes det begrenset kunnskap om hvor store lekkasjene faktisk er. HYway skal derfor utvikle metoder for å måle utslipp på anleggsnivå og gjennomføre målekampanjer på ulike typer anlegg ved hjelp av blant annet droner og prøvetaking fra luft.

For å kunne vurdere konsekvensene av en framtidig hydrogenøkonomi skal prosjektet utvikle realistiske framtidsscenarier som tar hensyn til både hydrogenutslipp, tilhørende utslipp fra relaterte aktiviteter og reduksjoner i utslipp fra fossile energikilder.

HYway samarbeider med en bredt sammensatt rådgivende gruppe med representanter fra industri og næringsliv, flere med erfaring fra etablerte hydrogensamarbeid. Gruppen bidrar med kunnskap om realistiske lekkasjerater og utviklingen av framtidige hydrogenscenarier.

Prosjektledelse

Prosjektkoordinator er Maria Sand, seniorforsker ved CICERO. Gunnar Myhre, forskningsdirektør ved CICERO, er faglig prosjektleder, og Sigrid Rian Song, forskningskoordinator ved CICERO, er prosjektleder.

Følg prosjektet

• HYway på Bluesky
• HYway på LinkedIn
• HYway på X

Partnere

HYway koordineres av CICERO Senter for klimaforskning og samler 11 partnere fra ledende europeiske forskningsmiljøer innen atmosfærekjemi, jordsystemmodellering, måling av sporgasser og satellittobservasjoner.

Prosjektets partnere er:

• Centre National de la Recherche Scientifique (CNRS), Frankrike
• French Alternative Energies and Atomic Energy Commission (CEA), Frankrike
• German Aerospace Center (DLR), Tyskland
• International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA), Østerrike
• Royal Netherlands Meteorological Institute (KNMI), Nederland
• Lunds universitet, Sverige
• Meteorologisk institutt (MET Norge)
• The Cyprus Institute (CyI), Kypros
• University of Edinburgh, Storbritannia
• University of Reading, Storbritannia
• University of Leeds, Storbritannia