Hvordan kunne flomkatastrofen i Nepal skje?

Nepal ble rammet av en katastrofal flom i distriktene Nuwakot og Rasuwa nord i Nepal, nær grensen til Tibet, onsdag 26. august 2026. Store mengder is, snø og stein falt 1,5 kilometer ned fra 5 000 meter over havet. Med en fart på mellom 120 og 190 kilometer i timen raste flommassene nedover dalføret og skylte med seg en rekke landsbyer på veien. Ifølge nepalesiske myndigheter er antall omkomne passert tusen mennesker og ytterligere flere tusen mennesker er fortsatt savnet. 

– Dette var en enorm hendelse hvor mange faktorer spilte inn og forsterket hverandre, sier seniorforsker Bjørn H. Samset ved CICERO. 

– Det vi vet om akkurat denne hendelsen, er at det var et fjellras først. Men i tiden forut for raset har det vært en hetebølge og det har forsvunnet mye snø. Forskere mener nå at dette smeltevannet dannet en midlertidig innsjø, som så brast når raset falt ned i den, og gjorde flommen ekstra rask og kraftig. Himalaya, og Nepal, er områder som merker klimaendringene veldig tydelig. Isbreene smelter raskt, og det kommer mye smeltevann. I tillegg tiner permafrosten og da øker sjansen for ras, sier Samset. 

Fra hvit snø til mørkt fjell

Seniorforsker Camilla Weum Stjern forklarer at Himalaya-regionen kalles en klima-«hotspot» fordi den globale oppvarmingen skjer dobbelt så raskt der som andre steder:

– En av grunnene til at oppvarmingen skjer raskere der enn andre steder er den samme som vi ser i Arktis: Når klimaet blir varmere og snøen forsvinner, går overflatene fra å være hvite til å bli mørke – fjelloverflater i Himalaya og hav i Arktis. Hvite overflater reflekterer sollyset tilbake, mens mørke overflater fanger opp mer av solenergien. Det gjør at oppvarmingen forsterkes, som igjen fører til at enda mer snø og is smelter og overflatene blir enda mørkere. I Himalaya er det i tillegg andre faktorer som spiller inn som har å gjøre med mengden vanndamp i atmosfæren og høydemeter over havet, sier Stjern. 

En satelittbasert studie av 650 isbreer i Himalaya viser at 28 prosent av ismassene har forsvunnet siden 1975. På 5 000 meters høyde tynnes isen med 80 centimeter i året. 

 

Renere luft, høyere temperatur

Global oppvarming bidrar ikke bare til å smelte snø og is, men påvirker også den sør-asiatiske monsunen.

– Når lufta blir varmere, kan den holde på mer fuktighet. Det merker vi også på sommermonsunen. Den blir sterkere, og vi kan få mer intens og ekstrem nedbør. Det blir også større svingninger enn det pleier å være i monsunnedbøren. Det kan komme episoder med kraftig tørke og varme, slik det nå var i Nepal forut for flommen. Og når regnet først kommer, kan det skje plutselig og komme veldig mye på én gang, sier Stjern. 
Mens monsunen blir sterkere nå, ble den svakere mellom 1950- og 1980-tallet. I ettertid er det konkludert at en stor del av årsaken var en stor økning i luftforurensning i denne perioden. 

– Partiklene i lufta bidrar til å hindre at sollyset når bakken. Dermed blir forurensede områder mindre varme enn de ellers ville vært. Når landjorda ikke blir like varm, blir også forskjellen mellom land og hav mindre. Det betyr mindre drivkraft for monsunen, og dermed en svakere monsun, sier Stjern. 

Luftforurensing er en kilde til alvorlige sykdommer og en trussel mot liv og helse. I nyere tid er det gjort en betydelig innsats for å sikre renere luft i Sørøst-Asia. De høye utslippene på 1950-80-tallet bidro til å dempe oppvarmingen. Siden har utviklingen gått i motsatt retning: Den globale oppvarmingen er blitt sterkere og det er blitt renere luft som ikke demper varmen. Dermed går oppvarmingen på bakken raskt, noe som altså kan bidra til at monsunen blir mer intens.  

Alle trenger vann

At snøen smelter og monsunen endrer seg, rammer vanntilførselen for mange millioner mennesker i Himalaya, forteller seniorforsker Nina Bergan Holmelin: 

– Alle trenger vann. Særlig for folk som bor i høyfjellet er smeltevannet fra snø og is helt avgjørende for å kunne bo og dyrke jorda der oppe. Det er kort vekstsesong, det er kaldt og monsunen kommer sent opp til høyfjellet. Litt lenger ned har monsunregnet mer å si for vanntilgangen, men utenfor monsunsesongen er smeltevannet en viktig vannkilde også der, sier Holmelin. 

Det vil komme en rekke ulike konsekvenser de neste tiårene av global oppvarming og at isbreene i Himalaya-området smelter, forteller Holmelin:

– Jo varmere det blir, jo mer av nedbøren vil falle som regn i stedet for snø og lagres i mindre grad der oppe i fjellet. Dermed vil vannet renne forbi landsbyene og jordene på en tid av året da man ikke får brukt det. At smeltevannet kommer ned til riktig tid, er helt avgjørende for å kunne leve oppe i høyfjellet og dyrke jorda. 

I tillegg vil rask nedsmelting av isbreene midlertidig føre til mer vann i bekker og elver. Det øker faren for flom. Nepal har hatt mange, store flommer de siste ti årene som har skapt store ødeleggelser. 

– En ytterligere konsekvens er at permafrosten svekkes jo varmere det blir. Permafrosten fungerer som en slags sement, som holder is og fjellsider sammen. Himalaya er relativt sett en ung fjellkjede med mye naturlig erosjon, og når permafrosten svekkes, så svekkes også fjellsidene og isbreene tynnes, og det blir større risiko for skred. Dette er en ny type klimarisiko som man ikke har sett så mye av før, sier Holmelin.