Dødelige hetebølger i Frankrike

Frankrike har allerede vært gjennom to store hetebølger i år. De har både kommet uvanlig tidlig, vart lenge og vært intense.

At de kommer så tidlig som i mai og juni er særlig bekymringsfullt. Befolkningen har hatt liten tid til å tilpasse seg, noe som gjør mange grupper mer sårbare for helsekonsekvensene av de høye temperaturene.

23. juni i år var den varmeste dagen som noen gang er registrert i Frankrike, med en gjennomsnittstemperatur på 29,9°C. Forrige rekord var 29,4°C i 2003 og 2019. Flere steder har gradestokken i juni vist mellom 42 og 43°C.

I enkelte områder øker varmestresset gjennom høye nivåer av luftforurensning, særlig bakkenært ozon som typisk øker under varme og stillestående forhold («varmekuppel»).  

– Dermed forsterkes belastningen for menneskekroppen. Luftforurensning og ekstrem varme er ikke atskilte problemer, men virker sammen og øker helserisikoen, med spesielt alvorlige konsekvenser for sårbare grupper som eldre og personer med eksisterende luftveis- og hjerte- og karsykdommer, forklarer CICERO-forsker Kristin Aunan.

Hetebølgene gir store utfordringer. Ifølge en Oxfam-rapport forårsaker varme nå rundt 5 000 dødsfall hvert år i Frankrike i gjennomsnitt, og alle deler av befolkningen kan bli rammet, uavhengig av alder eller helsetilstand. Skoler i flere regioner har måttet stenge midlertidig fordi klasserommene blir farlig varme.

I Paris blir foreldre bedt om å hente barna sine tidlig og ta dem hjem for å unngå varmen i dårlig tilpassede klasserom. I mange tilfeller er det kvinner som tar belastningen ved å bli hjemme eller omorganisere arbeidshverdagen. I Nîmes har foreldreutvalget ved skolene i Planette-området opprettet en digital innsamlingsaksjon for å samle inn penger til klimaanlegg i klasserommene.

Samtidig opplever bygningsarbeidere, bønder og bud og andre som jobber utendørs krevende og risikofylte forhold. Mange må tilpasse arbeidstiden sin eller redusere produktiviteten. I byene kan infrastrukturen svikte under ekstrem varme, og sykehus melder om økt tilstrømning av pasienter med dehydrering og heteslag, særlig blant eldre. Hverdagslivet blir vanskeligere på alle områder: søvnen forstyrres, små leiligheter  holder på varmen og tilgang til kjølige oppholdsrom blir helt avgjørende. En nylig publisert rapport fra Boligstiftelsen i Frankrike fastslår at arbeiderklassestrøk er særlig utsatt for hetebølger, særlig fordi en rekke sårbarhetsfaktorer slår inn samtidig.

– Tiltak for tilpasning finnes, men er fortsatt utilstrekkelige og svært ulikt fordelt, forteller CICERO-forsker Anne Sophie Daloz.

 Mange byer i Europa har etablert varslingssystemer for helse knyttet til hete. I Frankrike ble et slikt varslingssystem utviklet i etterkant av en alvorlig hetebølge i 2003, som anslagsvis førte til  15 000 for tidlige dødsfall.

–  Noen kommuner har investert i «kjølige soner», grøntområder og offentlige avkjølingssentre, men disse er ikke likt tilgjengelige over hele landet. Velstående husholdninger kan benytte seg av aircondition eller ferieboliger, mens lavinntektsgrupper ofte bor i dårlig isolerte boliger som forsterker varmeeksponeringen. Sosiale forskjeller blir dermed forsterket under hetebølger. Etter hvert som ekstrem varme blir vanligere, vil gapet mellom dem som kan tilpasse seg og dem som ikke kan det, sannsynligvis øke, med mindre politikkutformingen tar hensyn til både klimatilpasning og sosial rettferdighet, sier Daloz.

Men den krevende situasjonen fører også til nye løsninger. I Paris er det gratis adgang til svømmebassenger og kino og museer med aircondition. Gjenåpning av bekker og elveløp som den franske hovedstadens Canal Saint-Martin er andre eksempler.

– Dette viser at klimatilpasning ikke bare må handle om tekniske tiltak. Gjennom å mobilisere kunst, kultur og urban natur på kreative måter, kan byer bokstavelig talt sikre pusterom samtidig som de fremmer sosiale fellesskap og mer klimabestandige miljøer, sier Daloz.