Hydrogen skaper bølger fra Brussel til Bremanger

– Hydrogen har fått en viktig rolle i EUs plan om å kutte i utslipp, sier Merethe Dotterud Leiren, CICERO-forsker og ekspert på europeisk klima- og energipolitikk.  

Hun forklarer at EU vil bruke hydrogen som drivstoff til transportmidler som er vanskelige å elektrifisere, slik som industri, skipsfart og luftfart. I tillegg kan det brukes til å lagre kraft når det er overskudd, for eksempel når det blåser mye og det lages mer vindkraft enn det er bruk for akkurat da. 

Når hydrogenet forbrennes eller konverteres til strøm i en brenselscelle, er utslippet kun vann. Det er tilnærmet utslippsfritt, så lenge produksjonen foregår ved hjelp av grønn energi. 

– Mens hydrogen tradisjonelt har vært produsert fra fossilt brensel, har EU nå rettet søkelyset mot fornybart hydrogen, sier Leiren. 

Hydrogen dannes i en kjemisk prosess hvor hydrogenatomet splittes fra vann. Denne prosessen kalles elektrolyse, som krever mye elektrisitet. Dersom elektrisiteten kommer fra fornybare kilder, så kan man kalle hydrogenet grønt. 

Etter Russlands invasjon av Ukraina, og den påfølgende energikrisen, vedtok EU en plan for å sikre egen energiproduksjon, og samtidig få fart på klimaomstillingen. Planen heter RePowerEU. 

– En del av denne planen er å produsere minst 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030, og importere minst 10 millioner tonn. Med dette ble EUs planer for hydrogen fordoblet, sier hun. 

Såpass mye grønt hydrogen vil kreve store mengder fornybar energi.

– Hvis EU ikke har nok fornybar energi, har de sagt at de kan godta en overgangsperiode med grått hydrogen, som vil si at det lages av elektrisitet fra gasskraft, da markedsopptrappingen av fornybart hydrogen fortsatt er i en tidlig fase, sier Leiren.

Rent og pent, og slipper bare ut vann? Da er det vel bare å kaste loss? CICERO har gjennomført en livsløpsanalyse av grønt hydrogen for hurtigbåter i Norge, for å fastslå om det har en klimaeffekt å bytte ut diesel med hydrogen. De har tatt med alle utslippene forbundet med både produksjon og bruk. 

– Hydrogenproduksjon krever mye strøm, og selv om det kun benyttes fornybar energi så vil strømmen ha et visst karbonfotavtrykk. Det kan også forekomme hydrogen-lekkasjer. Totalt viser imidlertid resultatet at hydrogendrevne hurtigbåter kutter i utslipp forutsatt at produksjonen skjer med fornybar energi, forteller rådgiver ved CICERO, Emil Dæhlin som har bidratt til analysen. 

Dæhlin forteller at hurtigbåter bruker mye energi, mange av rutene går over lange avstander, og oppholder seg ganske kort ved kai. Dermed er en god del av rutene ikke egnet for batteri-elektrisk drift, siden de ikke får tid til å lade batteriene ofte nok. Det gjør dem til gode kandidater for hydrogen.

Samtidig er de små, og gjerrige på plassen. Komprimert hydrogen må oppbevares under trykk i tanker som tar mye plass. Det er en ulempe når kostbart drivstoff opptar plassen til innbringende passasjerer. 

– Plass er en utfordring. Derfor kan også flytende hydrogen være aktuelt. Flytende hydrogen tar mindre plass, men krever til gjengjeld mer energi i fremstillingen. En annen utfordring, som gjelder både flytende og komprimert hydrogen, er at det i praksis må bygges nye båter, med nye drivlinjer, forklarer Dæhlin. 

Det er ikke gjort i en håndvending å reise fra Florø til Bremanger med hydrogendrevet hurtigbåt, altså. 

Om du likevel skulle legge til kai Bremanger vil du finne at befolkningen der livlig diskuterer en alternativ løsning til hydrogendrevet sjøfart. 

Her planlegges det et anlegg for produksjon av ammoniakk. Ammoniakk er en fargeløs gass som inneholder mye hydrogen, og som derfor kan brukes som energibærer og drivstoff, spesielt til skip. Ammoniakk kan transporteres med tankskip og oppbevares på tanker, slik vi gjør med bensin og diesel i dag. Når den forbrennes, er utslippene vann og nitrogen.

– Gassen kan kjøles ned slik at den blir flytende, og vil derfor kreve mindre ombygginger av lagrings- og distribusjonsanlegg enn hydrogen, forklarer CICERO-forsker og økonom Asbjørn Torvanger, som selv kommer fra Bremanger. 

Men for å lage ammoniakk, så trenger man fortsatt hydrogen. Så man slipper ikke unna det store energibehovet. 

– Fabrikken som planlegges i Bremanger vil bruke omlag en tredjedel av strømforbruket i Oslo, sier Torvanger. 

Prosjektet støttes med over to hundre millioner euro fra EU's innovasjonsfond. Det er et australsk selskap som har planlagt ammoniakkfabrikken, og de ønsker at den legges til Bremanger nettopp på grunn av tilgangen til fornybar energi.

Vannkraften vil gjøre den energikrevende produksjonen utslippsfri. Men ammoniakkproduksjonen vil ikke være den eneste kraftkrevende industrien i kommunen. Ikke langt unna ligger Elkem Bremanger, som produserer ferrosilisium-produkter. Også denne fabrikken havnet i Bremanger på grunn av tilgangen til rikelig og rimelig vannkraft.

Den har ligget der i over hundre år, og er arbeidsplassen til rundt 200 mennesker. Nå frykter de konkurranse om strømmen og økte kostnader. 

– En ammoniakkfabrikk på Bremanger vil føre til høyere strømpriser i det aktuelle prisområdet. Det må den gjøre, fordi vi har et markedsbasert system for strøm i Norge. Det styres av tilbud og etterspørsel. Men hvor mye er vanskelig å si, sier Torvanger. 

Naturinngrep, frykten for lekkasjer av ammoniakk (som er giftig), økte strømpriser, og frykten for at arbeidsplasser ved Elkem Bremanger skal ryke, har utløst debatt blant innbyggerne i vestlandskommunen. Det har vært flere folkemøter, og lokalavisa har publisert en rekke innlegg. Selskapet bak anlegget, Fortescue, peker i ett av innleggene på hva de mener er faktafeil, myter og skremsler omring et ammoniakkanlegg. 

Torvanger mener at det er en risiko forbundet med å satse på å bygge ammoniakkfabrikker, slik som den det snakkes om i Bremanger. 

– EU ønsker å skape et marked for ammoniakk, men det er ikke på plass enda. Norsk vannkraft er attraktiv til å bruke i fremstillingen, men det kommer med en risiko. Det er ikke sikkert at et stort marked med nok betalingsvilje kommer, sier Torvanger. 

Dersom markedet aldri kommer, vil vi sitte igjen med å ha investert i store ammoniakkfabrikker som vi ikke trenger. På veien kan norske kommuner ha brukt ressurser, og ikke minst arealer og elektrisitet – på en løsning det ikke ble noe av. 

– I dag er ammoniakk langt dyrere enn diesel. Ingen vil bruke ammoniakk bare for å være greie, det må lønne seg. Det må bli billigere å bruke ammoniakk, og dyrere å slippe ut co₂, sier Torvanger. 

I tillegg peker Torvanger på at vann-, og vindkraften vi har i Norge er en verdifull ressurs, som vi bør disponere med omhu. 

– Vi må diskutere hvordan vi bruker strømmen til å skape mest mulig verdier, sier Torvanger. 

Ammoniakkfabrikken på Bremanger skal skape 35-70 arbeidsplasser.

– Det finnes andre måter å bruke strømmen på, som også kutter utslipp, sier Torvanger.

Han peker på at selv om datasentre er kontroversielle og skaper få arbeidsplasser, så er det i hvert fall en etablert bransje i vekst, og med mange betalingsvillige aktører. Her er inntektene sikrere. 

– EU vil trenge alternative drivstoff, og en måte å lagre energi på. Det er derfor EU satser tungt på å skape et marked for grønt hydrogen. Om de vil lykkes kan man aldri vite på forhånd, ettersom all ny teknologi innebærer risiko. Men det er også en risiko forbundet med å ikke satse, sier Leiren.

Leiren tror EU holder seg på den klimakursen de har staket ut, selv om EU nå sliter med implementeringen av mye klimapolitikk. 

– EU har møtt enhver krise med mer klimapolitikk og mer grønn giv, om det har vært Covid-19 eller energikrisen i forbindelse med Russlands invasjon av Ukraina, sier Leiren. 

Klimapolitikk handler om energisikkerhet, industri og arbeidsplasser; det handler om overlevelse i en verden preget av realpolitikk og endringer i global handel. Men det handler også om at EU ser på det som i sin egeninteresse å arbeide for kutt i klimagassutslippene. 

– Europa opplever klimaendringene på kroppen. Det er flommer, tørke og hetebølger, som allerede gir helseplager og koster store summer hvert år, sier Leiren. 

Leiren peker på Europavalget i 2024 forankret makten i sentrum, til tross for fremgangen for populistiske høyrepartier, som gikk til valgkamp på å svekke EUs klimapolitikk. Og Ursula von der Leyen, som i 2019 lanserte EUs grønne giv, ble gjenvalgt som president for Europakommisjonen.

Hun har vært en tydelig stemme for klimapolitikk. 

Og akkurat nå er en del av denne klimapolitikken å prøve å lage et marked for hydrogen, noe som skaper bølger fra Brussel til Bremanger.