Hytta-stemning ved tregrensa

–  Det er kommunene som styrer hva som et tillatt arealbruk, men summen av alle disse planene har vi hatt for lite kunnskap om, sier landskapsøkolog og NINA-forsker, Trond Simensen.

Han er overrasket over mangelen på en nasjonal oversikt over planlagte utbygginger.

I Norge finnes det rundt 450 000 hytter, og aldri har det blitt bevilget flere igangsettinger enn i 2021. Ifølge SSB har antall hytter vært jevnt stigende det siste tiåret, og korona-årene satte fart på nordmenns ønske om en fritidsbolig i fjellet. Et areal som tilsvarer 200 000 fotballbaner er satt av i gjeldende arealplaner til å bygge nye hytter. Det viser en analyse gjennomført av Norsk Institutt for Naturforskning (NINA).

– Det gir rom for en dobling av antallet hytter vi har i dag. Planene legger opp til at vi kan få over en million hytter, sier Simensen.

Innlandet, Viken og Trøndelag er fylkene som har satt av størst områder til hytteutbygging. Tyngden av de planlagte områdene ligger i fjellet, nær skoggrensen.

Ønsker nasjonalt naturregnskap

I 2022 har det vært mye oppmerksomhet rundt sammenkoblingen mellom natur- og klimakrisen. Veksten i hyttenæringen illustrerer nettopp dette.

– ­Klimaeffektene her er mange. For å bygge hytter, må vi fjerne jordsmonn og vegetasjon, som tar opp, binder og lagrer karbon. I tillegg blir det utslipp knyttet til bygge- og anleggsvirksomhet. Pluss energibruken, sier Simensen,

Han legger til at om vi skal nå klimamål, må vi kutte andre steder, dersom vi øker takten av nedbygging av naturareal.

Simensen mener vi trenger en oversikt over tilstand og utvikling i naturen – et såkalt naturregnskap. Noe som ikke finnes i Norge per i dag.

– Et naturregnskap bør ha med en oversikt over hvilke arealer vi har, som skog, myr, fjell og så videre, samt hvilken økologisk tilstand de er i. Det er for eksempel stor forskjell på en intakt og en drenert myr når det gjelder artsmangfold, karbonlagring og evne til å holde på vann, sier han, og slår fast at økosystemtjenester også bør inngå i regnskapet.

– Økosystemtjenester vil si de goder og tjenester vi mennesker får fra naturen. Naturgoder omfatter for eksempel forsyningstjenester som tømmer og kulturelle tjenester som friluftsliv og den slags.

Simensen tror et slikt nasjonalt naturregnskap kan være nyttig for å bevisstgjøre særlig politikere og beslutningstakere når det kommer til planlegging og forvaltning.

Han får støtte av samfunnsgeograf og CICERO-forsker Anders Tønnesen, som har forventninger til Statistisk sentralbyrås videre utvikling av arealbruksstatistikk.

– Per i dag kan vi hente ut informasjon om hvor mye av en kommunes areal som er brukt på bolig, næringseiendom og fritidsbebyggelse. Vi kan også se hvor mye som er skog, myr og fjell. Selv om denne statistikken har blitt bedre år for år, kan den fremdeles ikke brukes til å gi oversikter over utvikling i arealbruk og arealressurser på kommunenivå, sier Tønnesen. 

Mer trafikk og flere veier

– Endret arealbruk er en viktig grunn til økte klimagassutslipp og degradering av økosystem, sier Tønnesen, som har ledet prosjektet Bærekraftig arealbruk i kommuner med lav befolkning, et delprosjekt i forskningssenteret Include

Her tar han også for seg en annen viktig faktor, nemlig at all hyttebyggingen gjør at folk reiser mer. Den omfattende utbyggingen av fritidsboliger fører til mer trafikk og økt behov for større og flere veier for å ta unna rushtrafikk i helg eller høytid.

Et annet viktig poeng er at by og bygd henger tett sammen i dette regnestykket.

– Lokal arealbruk er ikke bare lokal, den henger sammen med andre steder og prosesser. Utbyggingen av hytter og skianlegg på Hafjell er en respons på hva Oslo ønsker. For en distriktskommune som har mye areal, er det forståelig at de ser på det som en næringsstrategi, fastslår Tønnesen.