Kjernekraft i naboland

– Det er stor oppslutning i den svenske regjeringen om ny kjernekraft. Samtidig skal jo staten opptre teknologinøytralt, så satsingen på kjernekraft er ganske paradoksal, sier Göran Sundqvist, professor ved Göteborgs universitet.

Han fastslår at det er flere bekymringer knyttet til kjernekraft i Sverige idag. Debatten involverer store usikkerhetsmomenter, særlig vedrørende byggekostnader og fremtidens strømbehov.

– Hovedargumentet for å bygge ut kjernekraft er å imøtekomme strømbehovet. Kjernekraft har potensial til å produsere store mengder fossilfri elektrisitet. Men vurderingene spriker rundt hvordan utviklingen kommer til å bli. Noen mener strømforbruket vil øke kraftig i de kommende tiårene, men det er stort spenn mellom de høyeste og laveste scenariene som er beregnet, sier Sundqvist.

Han har fulgt debattene om kjernekraft i Sverige i mange år og jobbet med kjernekraftens avfallsproblematikk.

– Kjernekraft er ikke konkurransedyktig i markedet. Den økonomiske risikoen ved ny kjernekraft er usedvanlig høy. All utbygging av slike kraftverk som er utført i Vest-Europa og USA i nyere tid har blitt økonomiske katastrofer, med både forsinkelser og kanselleringer, sier han, og slår fast at ingenting taler for at tilsvarende prosjekter skal lykkes bedre i Sverige.

Han legger også til at Høyreregjeringen som tiltrådte i 2022 sier den går inn for teknologinøytralitet, altså at ingen type kraft skal favoriseres spesielt.

– Det har samtidig fjernet statens ansvar for å bygge ut, samt ta kostnadene for ny kraftutbygging. Dette har blant annet ført til at statseide Vattenfall har stanset utbyggingen av vindkraft til havs i Sør-Sverige, sier Sundqvist. Han mener at andre, både billigere og mer pålitelige alternativer å produsere elektrisitet på, bør vurderes hvis den økonomiske risikoen ved ny atomkraft vurderes til å være så høy at ingen selskaper tør å investere.
 

Byggeprosjekter langt bak skjema

Finland er derimot et naboland som kan skilte med et ferdig bygget kjernekraftverk. De var pionerer på området og har nå et kraftverk med det eget europeisk design.

– Det skulle riktignok ta fem år å bygge, men de brukte atten år. Det er den samme typen reaktorer de nå bygger i både Frankrike og i England. De har gått tre-fire ganger over budsjett, og er ennå ikke ferdig bygget. Frankrike ligger langt bak skjema, de er på søttende året i byggingen nå, sier CICERO-forsker Bjørn Samset.

Rapporter fra NVE viser også at for eksempel Kina har klart å bygge store kjernekraftanlegg, både raskere og billigere enn man har klart i Europa. Det har altså vært store overskridelser i våre naboland, men det har gått bedre i land lenger sør og øst.

Samset viser til et kart over hvor i verden kjernekraft er mest utbygd.

– Mange land i verden har mye kjernekraft. Det er USA og Canada som er de virkelig store, med Kina og India like bak. Flere av landene får 10-20 prosent av strømmen sin fra kjernekraft, sier Samset.

NVE publiserte nye tall sist uke som sammenligner kostnadene til ulike typer kraftproduksjon. Her ser vi at vindkraft på land og regulerbar vannkraft har lavest kostnad for å bygge ut, men det har vært stor økning i kostnader til kjernekraft. Spesielt for kjernekraftverk har investeringskostnaden steget betydelig de siste årene. I estimatene anslår NVE at kjernekraft er fire ganger så dyrt å bygge ut som den billigste energiformen, vindkraft på land. Dette skyldes blant annet flere kostnadsoverskridelser og forsinkelser som følge av manglende utbyggingserfaring, bygging med et nytt og delvis uferdig reaktordesign. Les mer om kostnadstall hos NVE