Kommunal klimatilpasning: De beste lærer av andre

Tettstedet Gol ligger i bunnen av et dalføre og har spesielt utfordringer knyttet til endret vannføring og økt nedbør. Gol har gjort flere grep i arbeidet med klimatilpasning de siste årene, og har blant annet fått finansiert en egen flomrapport og gjennomgang av bratte vassdrag som identifiserte steder med høy risiko. De har også utarbeidet en skredfarekartlegging.

En undersøkelse fra forsikringsselskapet If og CICERO om klimatilpasning i norske kommuner viser at Gol er den kommunen med under 5000 innbyggere som har kommet lengst i klimatilpasningsarbeidet. Så hva er oppskriften for å lykkes for en liten kommune?

– Vi er hele tiden på utkikk etter gode ideer som nabokommuner eller andre med tilsvarende utfordringer som oss har gjennomført. Vi deler også villig vekk vår egen kunnskap og våre erfaringer, og samarbeider spesielt tett med kommunene i vårt nærområde, sier miljøvernleder i Gol kommune, Jørn Magne Forland.

Samarbeid viktig for å lykkes

– Kommunene som har kommet lengst i arbeidet med klimatilpasning ser til andre kommuner for eksempler, lytter til nasjonale og regionale retningslinjer og deltar i kommunenettverk og andre former for samarbeid, sier seniorforsker Marit Klemetsen ved CICERO, som står bak undersøkelsen.

– Gol tenker samarbeid hele tiden. Etter at nabokommunen Ål utredet kritiske punkter i bekker og vassdrag som kunne forårsake flom og overvann, gjorde vi det samme. Som miljøvernleder er jeg ansatt 70 prosent i Gol kommune og 30 prosent i nabokommunen vår, Hemsedal. Det gjør at jeg kan jobbe 100 prosent med temaet i to kommuner som på mange måter ligner hverandre, sier Forland.

Gol leder også Klimanettverk Hallingdal, hvor flere nabokommuner har gått sammen for bedre å redusere klimautslippene og bli bedre på klimatilpasning. De har også tatt i bruk mal fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) for klimatilpasning og brukt de regionale risiko- og sårbarhetsanalysene fra Klimaprofil Buskerud.

– Når man er liten og har begrenset med ressurser, blir man nærmest tvunget til å tenke samarbeid. Vi må bort fra tanken om at vi løser alt i vår egen boble, enten det er snakk om en stor eller en liten kommune, sier Forland.

Se videointervju med Gol kommune (laget av If Skadeforsikring).

Undersøkelsen fra If og CICERO viser at det samlet sett kun er 37 prosent av kommunene – og kun 20 prosent av de små – som ser til eksempler og erfaringer fra andre kommuner.

Kommet langt tross presset økonomi

Fauske kommune i Nordland har en presset økonomi, men i undersøkelsen gjør de det likevel best blant kommunene med mellom 5000 og 20 000 innbyggere.

– Det siste året har vi fått til mye på klimatilpasningsområdet, til tross for at vi i januar 2020 havnet på Robek-listen (et register over kommuner som er i økonomisk ubalanse) Det er mye som kan gjøres uten at det koster for mye. Det er også viktig at de tiltakene som er kostbare har tilsvarende effekt og sparer oss for penger over tid. Det må hele tiden være en balanse, sier arealplanlegger i Fauske kommune, Renée Normann.

 

Reduserte faren for kvikkleireskred

Ifølge Normann er Fauske spesielt oppmerksom på kvikkleireskred. Kommunesenteret og nærliggende områder ligger nemlig på kvikkleire.

– Det er ikke tvil om at detstilles ekstra strenge krav til politikerne og administrasjonen her. Vi har gjennom årene brukt mange ressurser på å bore og undersøke grunnforholdene, spesielt i disse områdene. Til det har vi fått god hjelp av både NVE, statsforvalteren og andre private som har gjennomført målinger for å forsikre oss om at det er trygt å bygge der vi bygger, sier arealplanleggeren i kommunen.

Fauske sentrum ble allerede i 2009 faresonekartlagt av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Det ble påvist to kvikkleiresoner. Hele 850 meter av Farvikbekken ble derfor høsten 2019 sikret gjennom heving av bekkebunnen, erosjonssikring og støttefylling. Dette skal redusere faren for ødeleggende kvikkleireskred for 51 boliger og to større næringsbygg. NVE har det nasjonale ansvaret for flom- og skredfare, og bistår kommunene med kartlegging, sikring og arealplanlegging.

– Det kostet oss 8–9 millioner kroner, men er samtidig et så viktig tiltak for å motvirke kvikkeleireskred at vi prioriterte det. Det er også viktig å påpeke at svært mange klimatilpasningstiltak nærmest er gratis å gjennomføre. Vi sa for eksempel nei til å bygge ut en næringseiendom i et område hvor det var viktigere for oss å ta vare på myra som ligger der, sier Renée Normann.

Se videointervju med Fauske kommune (laget av If Skadeforsikring).

Lærer av andre med samme utfordringer

Hun tror noe av suksessen med Fauskes klimatilpasningsarbeid er et tett samarbeid og god kommunikasjon mellom politikerne og administrasjonen. Fauske er også vertskommune for Klimanettverk Salten, som er etablert blant kommunene i området. Her deles gode råd og erfaringer, og foredragsholdere inspirerer til smarte klimatilpasningstiltak.

– Det er svært mye å hente på å samarbeide med og lære av andre kommuner som har de samme utfordringene som oss. Det kan være leirskred, men også stigende havnivå eller økt nedbør. I disse forumene får vi ofte kunnskap om nye steder vi kan søke finansiering for klimatilpasningstiltak. Det beste tipset er å søke, og det finnes mange muligheter som de færreste benytter seg av, sier Normann.

Intervjuene med Gol og Fauske kommune er gjort av If og ble først publisert i «Ekstremværrapporten fra If». De er gjengitt her etter avtale med If.