Lys i tunnelen for landbruket

– Målet er at en kurv med jordbær fra min gård skal være C02-nøytral. Det er også forbrukeren opptatt av. Klarer jeg ikke det, taper jeg penger. Og jeg driver jo butikk!, sier fruktbonde Simen Myhrene i Ekeberg Myhrene AS.

Vi møter ham på gården Sylling Vestre, øverst i Lierdalen. Her har det blitt drevet jordbruk i hundrevis av år. Men bortsett fra bærene og smakene, er det lite generasjonene som drev gården før ham ville ha kjent igjen ved dagens drift.

Eiendommen preges av enorme plasttunneler hvor det gror hengende jordbær. Bærene stelles av 60 ansatte, tusenvis av rovinsekter og roboten Thorvald.

– Vi leverer tre-fire tonn jordbær hver dag. Sesongen strekker seg fra juni til oktober, sier Myhrene, som selv har forsket mye på utvikling av jordbærplanter.

Tilpasser seg nytt klima

Gården i Lier er en av landets største på jordbær og leverer bær fra Grense Jakobselv til Lindesnes. Da er man avhengig av gode vekstvilkår og forutsigbare sesonger.

Årsnedbøren i Buskerud er imidlertid beregnet å øke med cirka 15 prosent, og episoder med kraftig nedbør skal øke vesentlig både i intensitet og hyppighet; noe som vil stille større krav til overvannshåndteringen i fremtiden. Bønder i Lier opplever allerede at klimaet er i endring, og mange innser at dette kommer til å påvirke landbruk og biologisk mangfold i tiden som kommer.

– Vi hadde en episode i 2016 med 105 millimeter nedbør på tre timer. Det kom så mye vann at et jorde ble dratt ned i fjorden, sier Myhrene.

Fukt og nedbør på feil tidspunkt og i feil mengde er en fruktbondes fiende. Når klimaet blir mer uforutsigbart, må bonden selv ta grep for å sikre forutsigbar produksjon.

– Et steg på veien er å legge alt under tak. Kraftige haglebyger og mye vann lager stor skade og bærene råtner. Dette har tiltatt de siste årene. Tak over bærene bidrar også til mindre uttørking, sier Myhrene.

105 millimeter nedbør på tre timer! Det kom så mye vann at et jorde ble dratt ned i fjorden." SIMEN MYHRENE, BONDE I LIER

 

Ved siden av egen bærproduksjon, driver han aktivt salg av dekkesystemer som skal skjerme mot vær og vind.

– Stadig flere bønder ønsker mer sikkerhet for egen avling, og da må de beskytte seg mot været. Tunneler til bær og moreller er blitt mye mer vanlig og vi har sett et stort oppsving i salget av tunneler, sier han.

Ved å satse på bærproduksjon under tak opplever bonden også at morellene får bedre pollinering og dermed bedre avlinger. Moreller er følsomme for nedbør og sprekker hvis det blir for fuktig.

Klimanøytral kommune

Én ting er å sikre avlinger mot vær og vind. Men Lier kommune sier også, i sin Energi- og klimaplan at de skal være klimanøytrale innen 2030. Hvordan påvirker et slikt vedtak landbruket?

– Et skritt på veien for å redusere klimagassutslipp i produksjonen, er at vi nå dyrker jordbær i ulike typer substrat («jorda» som en plante lever på, red.anm). Vi bruker kokosfiber eller torv i kassene, men nå ønsker vi å gå over til gran, sier Myhrene, som jobber med å finne den rette teksturen i granfiber, slik at bærene får optimale vekstvilkår og smak.

– Vi har nesten sluttet helt å bruke plantevernmidler og kjemikalier i produksjon av jordbærene. I stedet bruker vi nyttedyr mot insektsproblemer og en robot som lyser på plantene om natten.

Myhrene ser på de spørrende blikkene våre og ler. Han tar oss med bort til et stort skap på jordet, finner frem en nøkkel fra gjemmestedet sitt og åpner dørene så maskinen kommer til syne.

– Jeg er den eneste bonden som brukeren slik landbruksrobot, sier han.

Den heter Thorvald, går hver tredje natt og lyser med UV-lys mellom jordbærkassene for å behandle bærene mot melduggsopp.

– Soppene har også utviklet resistens mot eksisterende plantevernmidler som gjør disse midlene uvirksomme. UV-behandling, derimot, vil ikke gi resistens, forklarer bonden.

I stedet for plantevernmidler og kjemikalier, bruker vi nyttedyr og en robot som lyser på plantene. SIMEN MYHRENE, BONDE I LIER

 

Andre kilder til klimagassutslipp på gården er energiforbruket på kjølelageret og bruken av plast til tunneler.

– Vi er i gang med å prosjektere solceller nå. Jeg tror det kan gi god utnyttelse på kjølelageret, sier bonden. Han er opptatt av teknologi og automatiserte løsninger, både for å få til en mer miljøvennlig produksjon og for å effektivisere arbeidet.

Subsidier og tollvern

Vi har med oss biolog og CICERO-forsker Bob van Oort på gårdsbesøk. Han har landbruk som sitt spesialfelt og mye han vil snakke med bonde Simen Myhrene om. Blant annet hvordan subsidier legger føringer for produksjon og økonomi.

– Ingen land i verden subsidierer landbruket sitt så mye som Norge, men det er stor forskjell på tilskuddet som gis til frukt- og grønnsaksprodusenter og de bøndene som produserer kjøtt eller fôr, sier van Oort.

Han viser til regjeringens satsing på endret kosthold og et ønske om mer frukt, grønt og korn på norske middagstallerkener. Skal vi få til en omstilling i landbruket, må det imidlertid legges til rette for det, mener han.

– Problemet er imidlertid at det er mer lønnsomt for norske bønder å drive med f.eks. ammeku-produksjon, spesielt prismessig. Skal vi få til en dreining i retning mindre kjøttproduksjon og mer grønt, må det skje noe med støtten, altså subsidiene til bøndene. Det er store forskjeller i dag, og tilskuddet til grønnsaksbønder må økes betraktelig, sier forskeren.

Lier-bonden er klar over subsidienes rolle i omstillingen av norsk landbruk. For hans egen produksjons skyld og i et økonomisk perspektiv, utgjør subsidiene imidlertid bare én av flere brikker.

– Det er lite budsjettmidler å hente for oss i grønt-næringa, men det er viktig å se på helheten, vi har et tollvern som er ganske høyt, sier Myhrene.

Tollvernet sørger for at norske landbruksvarer vi har forutsetninger for å produsere selv ikke blir utkonkurrert av billig importert mat. Skal vi klare å opprettholde selvforsyningsgraden vår, er myndighetene nødt til å beskytte norsk matproduksjon, blant annet gjennom toll. Varer som derimot ikke produseres i Norge (f.eks kaffe, sukker og ris) kan importeres tollfritt.

– Produksjonen i EU er billig. Det er helt avgjørende at vi har en beskyttelse mot måten de produserer frukt og grønt på i utlandet. Importerte jordbær kan jo ikke koste mindre enn de man får fra kommunen man bor i, sier Myhrene, og fastsetter at det er slutt på toll 1. desember hvert år.

– Etter det kommer de billige eplene fra Kina, og da er vi sjanseløse!

Lokale og bærekraftige løsninger

Lokal produksjon og kortreiste varer er en fanesak for Myhrene.

– Jeg synes det er viktig at bønder i Norge bygger opp produksjonen i forhold til konsumet som etterspørres lokalt. Det er helt tullete å skulle kjøre bær rundt halve Norge, sier han, og begrunner det i stor grad med miljømessige hensyn.

Han har opplevd å bli oppringt med spørsmål om å levere 33 paller med jordbær, noe han ikke klarer å produsere på kort tid.

– Da går de videre til noen som kan fylle en trailer, slik at den kan kjøre til Harstad med bær. Det er ikke bærekraftig at en bonde i Lier skal produsere for hele Norge. Vi må tenke mer lokalt.

Forsker Bob van Oort skisserer et ideal, et ønske om at han som forbruker skal kunne kjøpe mer lokal mat. Både fordi den er ferskere enn i butikkene, og for å bidra til at bønder får mer igjen for varen, i stedet for at man betaler mange mellomleverandører for produktet.

 

Idealet hadde vært å kunne kjøpe mer lokal mat, rett fra bonden.

BOB VAN OORT, CICERO-FORSKER

 

– Kan vi kutte i transport av mat, er det bra. Jeg tror også vi hadde hatt mye å vinne på noen gode logistikk-tiltak, inkludert kortere ruter og fullastede bilder, sier van Oort, som også ønsker at vi satser med på innovasjon i landbruket.

– Hvilke nye produkter kan vi lage ut av eksisterende råvarer? Vegetarburgere i ulike varianter, for eksempel, det er fullt mulig med norske råvarer. Og det er verdiskapende i tillegg, ved at det kan sørge for nye arbeidsplasser.

Bonden i Lier nikker samtykkende.

– Flere små produksjoner og mer makt til forbrukeren, ville gitt et mer bærekraftig landbruk. Norske bønder burde alliere seg med forbrukeren i mye større grad, fastslår han.