Nok et ekstremt år

– Sommeren startet tidligere enn vanlig, spesielt i India og i Pakistan. Deretter kom en rekord-monsun i India og Bangladesh – som førte til at 1/3 av Pakistan var under vann mot slutten av sommeren, sier CICERO-forsker og meteorolog Maria Sand. Hun trekker frem at det som utmerker seg gjennom 2022 er den veldig varme sommeren med mye tørke flere steder.

– Det var hetebølger stort sett over hele verden. I Europa hadde vi den varmeste sommeren siden målingene startet og Verdens Helseorganisasjon har beregnet at minst 15 000 mennesker mistet livet. Det var også store skogbranner i Spania og Portugal. Til og med England opplevde rekordvarme – for første gang ble det målt over 40 grader, sier Sand.

Hun legger til at helsemyndighetene varslet National emergency og Heatwave Alert Level 4, et målesystem som viser at sykdom og dødsfall kan inntreffe også hos friske, ikke bare hos folk i risikogrupper.

– Skogbrannene i California var dessuten enorme. Her brant flere 3000 år gamle redwood-trær ned. Dette er digre trær som de prøver å bevare, sier Sand.

Matpriskrise

Hetebølgene førte også til dårlig innhøsting for flere bønder, særlig i Kina og India. Allerede i mars ble det målt rekordhøye temperaturer i India, som fortsatte utover våren og sommeren. Det tok liv og ødela avlinger.

– Slike forhold påvirker ikke bare matproduksjonen og sikkerheten i de landene som blir rammet, men virker inn på hele det globale matsystemet. Behovet for hvete var stort i vår etter at eksporten fra Ukraina nærmest stoppet opp da krigen brøt ut. I april lovet India å komme verden til unnsetning med en rekordstor hveteavling, men så kom den ødeleggende hetebølgen og førte til at landet stoppet all eksport av hvete, sier biolog og CICERO-forsker Bob van Oort.

Han forteller at flere faktorer som inntraff samtidig, førte til en global matpriskrise i sommer.

– Prisøkning på olje, naturgass, kunstgjødsel og strøm, samtidig med tørke i India og Kina og krig i Ukraina påvirket matvareprisene.

Den nye normalen?

Når globale temperaturer stiger, blir også hetebølgene mer ekstreme. Her er Sør-Europa spesielt utsatt.

– Middelhavslandene er avhengig av nok regn om våren, slik at jorden blir fuktig og sola bruker energi på å fordampe vann heller enn å varme opp bakken og lufta. Nedbøren om vinteren og våren forventes derimot å bli mindre i fremtiden, slik at det vil øke sannsynligheten for ekstreme temperaturer og tørke om sommeren, sier Sand. Hun slår fast at global oppvarming har ført til at slike tørre, varme somre som vi hadde i år, er mye mer sannsynlig nå enn det var på starten av vårt århundre.