Ny rapport: EUs klimaregelverk vedtatt: Hva nå for Norge?

EU har lovfestet et klimamål om å redusere utslipp med 55% innen 2030 (sammenlignet med utslipp i 1990-nivå). For å nå dette målet, har EU samlet en rekke lover og regler på klima-, energi- og transportfeltet i én pakke. Denne klimapakken under den grønne given kalles Klar for 55.

I 2023 ble sluttforhandlingene mellom Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet om EUs klimaregelverk avsluttet, og de fleste tilhørende lovforslag er nå vedtatt. I en ny rapport går forskere fra UiB, CICERO, FNI og NIBIO igjennom sentrale vedtak innenfor klima og energi og stiller spørsmålet: Hva nå for Norge?

Klar for 55-pakken både oppjusterer ambisjonsnivået i klimaregelverket og utvider det - for eksempel ved å inkludere skipsfart i kvotesystemet og innføre et nytt kvotesystem for veitrafikk og bygg og en ny karbonjusteringsgrensemekanisme (også kalt karbontoll).

– Regelverksendringene i seg selv byr ikke på radikale endringer for Norge, men samlet er EUs grønne giv, med dets hastighet og tverrsektorielle tilnærming, krevende for Norge, sier forfatter og førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, Fay Farstad.

– Den videre implementeringen av vedtakene i EU betyr også at «den regulatoriske tsunamien» ikke har forsvunnet – og for Norge blir den bare større gitt det store etterslepet vi har på implementering av EU-regelverk, sier Farstad.

– Regelverksendringene gir både muligheter og utfordringer, men så langt har ikke Norge funnet en god måte å håndtere tempoet og kompleksiteten sier Merethe Dotterud Leiren, forskningsleder ved CICERO senter for klimaforskning.

– Etterslepet på implementeringen av EU-regelverk i Norge er spesielt prekært på energiområdet, fordi det påvirker konkurranseevnen til norske aktører og reduserer tiden Norge får til å oppnå de oppjusterte målsettingene, mener Leiren.

Forfatterne peker på at det er utfordrende at Norge mangler en nasjonal politisk strategi for omstilling som landet kunne ha brukt til å møte endringene fra EU med. Generelt representerer EUs grønne giv en demokratisk utfordring for Norge.

Leiren mener det er viktig å understreke mulighetene for Norge ved en eventuell deltagelse i EUs oppjusterte klimaregelverk. Til tross for innstrammingene i vedtakene, gjør muligheten til å kjøpe kutt i klimagassutslipp i EU og de fleksible mekanismene i regelverket det lettere for Norge å nå sine forpliktelser, og potensielt mer kostnadseffektivt. Dette kan imidlertid bli vanskeligere framover, da markedet for utslippstillatelser vil bli mindre.

EU og veien videre

– Ser man på klimaregelverket og tilhørende regelverk innenfor energi under ett, er det imponerende at man har kommet i mål med sluttforhandlingene noenlunde etter opprinnelig tidsskjema i EU, sier Farstad.

Videre påpeker hun at selv om EU nå har vedtatt de ulike delene av klimaregelverket, er det egentlig nå den virkelige jobben begynner.

– I tillegg vil årets valg i Europaparlamentet trolig også sette sitt preg på hvordan regelverkene implementeres videre, sier Farstad.

Forfatterne understreker viktigheten av økt debatt og forskning omkring Norges klimasamarbeid med EU.

Denne rapporten er en del av forskningsprosjektet DEAL: «Å styre under turbulente forhold: EUs grønne giv og implikasjoner for Norge». Det er den tredje og siste rapporten i en rapportserie som forklarer utviklingen i regelverks-endringene i Klar for 55-pakken.

Du kan lese hele rapporten her.