MAT, METAN OG AREALBRUK VAR BLANT DE SAKENE SOM SKAPTE BØLGER I 2019
Tre forskere om året som gikk
Hvert år publiseres utallige rapporter og forskningsartikler. Vi spurte tre CICERO-forskere om å trekke frem det de synes var viktigst i 2019.
For mye kull, olje og gass
Sammen med UNEP, Stockholm Environment Institute og flere andre ga CICERO ut rapporten «The Production Gap Report», på tampen av 2019. Rapporten beregner hvor stor utvinning av fossil energi som planlegges i noen av de største kull- olje- og gassprodusentene de neste tiårene, og viser at planlagt produksjon er mer enn dobbelt så stor som 1,5-gradersmålet tillater (derav tittelen «the production gap»).
Veien ut av klimakrisen
Hvordan skjer teknologiske sprang? For eksempel spranget fra hester til biler, eller fra å hente drikkevann i brønner til å få det levert inn i huset via vannrør? Hvordan har globale avtaler og samarbeid lykkes tidligere, og hvordan kan samarbeid gjøre overgangen til en klimavennlig verden mulig? Dette ser et utvalg forskere fra The Energy Transition Commission nærmere på i denne rapporten. Interessant lesning for alle som lurer på hvordan vi skal løse klimakrisen.
Kampen om arealet
Fornybar energi er en sentral del av framtidens karbonfrie samfunn. Samtidig er fornybar energi arealkrevende og dermed konfliktskapende, kanskje særlig med tanke på konsekvensene for biologisk mangfold. Et høyt tempo i fornybar energiutvikling er nødvendig for å unngå irreversible klimaendringer. Samtidig vil dette bidra til uopprettelige skader på økosystemer og biologisk mangfold. Målkonflikten mellom klima og biologisk mangfold er tydelig på alle nivåer (lokalt, nasjonalt, internasjonalt); for eksempel mellom FNs klimapanel (IPCC), som fremhever faren ved klimaendringer, og Det internasjonale naturpanelet (IPBES), som mener at naturødeleggelser som like farlige som klimaendringer. IPCCs spesialrapport om land og arealbruk retter søkelyset på nettopp dette.
Omdisikutert rapport om mat og klima
Den agendasettende og mye omdiskuterte rapporten av organisasjonen EAT og forskningstidsskriftet The Lancet presenterer bærekraftige kostholdsforslag som skal holde verden innenfor planetens tålegrenser, inkludert klima, arealbruk og miljø.
Anbefalingene, som legger særlig vekt på sterk reduksjon i produksjon og konsum av kjøtt fra drøvtyggere, bekrefter de mange anbefalingene for et sunt og bærekraftig kosthold som forskere, miljøorganisasjoner og myndigheter har fremmet gjennom mange år.
Men rapporten går også lenger på en del punkter, blant annet ved å anbefale et langt mindre kjøttinntak enn de norske offentlige kostholdsrådene. Likevel anerkjennes det at dyrehold og kjøtt spiller en viktig rolle i enkelte regioner og kulturer, og at visse underernærte grupper kan ha helsemessige fordeler av å spise noe mer animalske matvarer enn i dag. Anbefalingene i rapporten må derfor vurderes i lys av lokale forhold.
Metan: Seigliva diskusjon om kortlevd gass
- Improved calculation of warming-equivalent emissions for short-lived climate pollutants
- Mysteriet metan
Debatten omkring hvordan man skal vekte og beregne den kortlevde klimagassen metan i forhold til den langlevde CO2, startet egentlig i 2018, men har gått siden og vi blir nok ikke kvitt den i 2020 heller.
IPCC-rapport med foreløpig uklare konsekvenser for Norge
Den har flere viktige momenter for norsk land- og arealbruk. Den nevner både hvor viktig det er å endre matsystemet - jordbruk og kostholdet - til et lavere utslippssystem (mindre ku, sau og lam.)
Samtidig sier den også at land må bruke de ressurser de har for å produsere mat, som i Norsk kontekst gjerne tolkes som gress og derfor produksjon av drøvtyggere.
Til slutt har den type arealbruk som velges, konsekvenser for karbonopptak i jord eller skog, og for albedoeffekter. Rapporten er altså viktig, men foreløpig ikke ferdigtolket, for Norsk arealbruk.
Oppdatert klimafølsomhet
Den store snakkisen i fagfeltet har vært den høye klimafølsomheten i de nye CMIP6-modellene. Ikke så mye publisert på det ennå, men denne kommentarartikkelen er kanskje best:
Partikler og oppvarming
Ny og viktig kunnskap om partiklenes påvirkning på skyer og klima. Ny artikkel peker på at avkjølingen fra partikler er mindre enn tidligere antatt.
Smeltende Grønlandsis
Det har vært flere artikler i år om at Grønlandsisen smelter raskere enn forventet – her er en av de nyeste.