– Hvert år håper jeg at utslippene skal gå ned

Utslippene i 2024 er forventet å øke med cirka 0,8 prosent sammenlignet med året før. CICERO-forsker Robbie Andrew har fulgt de globale utslippene i over ti år.

– Hvert år håper jeg at utslippene skal gå ned. Med unntak av pandemi-året 2020, så har ikke dette skjedd så lenge jeg har oppdatert figuren, sier han.

Det har vært noen urolige år i Europa siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina, med blant annet en påfølgende energikrise i Norge og andre europeiske land. Men regional energikrise og litt uro har så langt ikke vært nok til å gi utslag på globale klimagassutslipp. 

– Utslippene går kun ned i kriseår av et visst globalt format, slik som oppløsningen av Sovjetunionen, den globale finanskrisen eller COVID-19. Det er dette vi må prøve å få snudd, sier Andrew.

Men tilbake til 2024, hva drev utslippene i år?

La oss se på de tre store utslippslandene, pluss EU – som til sammen står for mesteparten av de globale utslippene.

USA

Amerikanske utslipp var 0,6 prosent lavere i 2024 enn i 2023. Det er imidlertid noe usikkerhet knyttet til tallene. Det som ikke er usikkert er at utslippene er på vei ned, og at dette hovedsakelig skyldes at kullforbruket har kollapset.

– Utslipp fra kullforbruk i USA er på sitt laveste nivå på mer enn 120 år, sier Andrew.

At utslippene fra kull går ned, er ikke resultat av en styrt politikk, men av markedskreftene.

– Det er billigere å lage elektrisitet av gass enn av kull, noe som gjør at kullkraftverk stenger ned eller bygges om til gasskraftverk. Dette er en trend som vil fortsette, sier Andrew.

En ny president kommer ikke til å snu denne trenden.

Ettersom utslippene fra kull stuper raskere enn utslippene fra gass øker, så gikk altså USAs klimagassutslipp noe ned i 2024.

EUs totale klimagassutslipp er på vei ned, og utslippene i 2024 er lavere enn i 2023.

Også i EU har utslippene fra kull gått ned, men årsakene er litt annerledes enn i USA.

– I USA handler det mest om tilgangen til skifergass og om markedskreftene, i EU er det mer styrt av politikk. Det handler om regler for luftforurensning, karbonmarkedet som setter en pris på utslipp samt begrensninger for statlige subsidier. Dette er reguleringer som rammer kull, sier Andrew.

I EU er det også en nedgang i utslipp fra naturgass.

– Denne nedgangen skyldes dyrere gass, som følge av Russlands fullskala invasjon av Ukraina. Dyrere gass betyr at folk bruker mindre av den, da går også utslippene ned, sier Andrew.

Ifølge Andrew er det vanskelig å vite om nedgangen i gassforbruk vil fortsette.

– Men kull vil fortsette nedover, sier han.

I 2024 ventes det at Kinas co₂-utslipp vil øke med 0,2 prosent. Det ser dermed ut som at Kinas utslipp kan ha flatet ut i år, og at utslippene kan begynne å gå ned etter 2024, eller i hvert fall holde seg flate. Men tallene er usikre.

– Vi har sett nok et år med rekordvekst i fornybar energi i Kina, men samtidig har det også vært vekst i kullforbruket. Dette skyldes raskere vekst i etterspørselen fra høyteknologiske industrier og forbruk i husholdningene, sier Jan Ivar Korsbakken, seniorforsker ved CICERO og ekspert på kinesiske utslipp.

Korsbakken er også en del av Global Carbon Budget. 

Økningen i co₂-utslippene fra fossile kilder i India ventes å være på 4,6 prosent i 2024. Landet har fortsatt sterk vekst som først og fremst fører til stor økning i etterspørselen etter elektrisitet.

– Den indiske økonomien vokste med omkring 8 prosent i fjor og ligger sannsynligvis på over 7 prosent i år også. Så den vokser veldig raskt. Og det betyr høy etterspørsel etter energi, sier Andrew.

Mesteparten av den nye elektrisitetsetterspørselen dekkes ved å bruke eksisterende kullkraftverk mer, mens en mindre andel av behovet dekkes av ny fornybar energi. Her er kull fortsatt kongen.

— Mye av gassen og oljen er importert, og er derfor dyrere og mindre brukt enn kull, sier Andrew.

 

Flere grafer og tall om globale utslipp her