Vårt daglige brød

Vi starter med de gode nyhetene.  

– Det er ikke for lite korn i verden i dag, sier CICERO-forsker Nina Bergan Holmelin, samfunnsgeograf og forsker blant annet på omstilling i landbruket. 

Hun peker på en graf som viser hvordan verdens jordbruk er blitt stadig mer produktivt siden midten av 1900-tallet. Mengden dyrket areal har vært nokså stabilt, mens både befolkning og matproduksjon har økt betraktelig. Avlingene har økt raskere enn befolkningsveksten.  

– Dette er resultatet av den grønne revolusjonen i jordbruket. At det finnes sult i verden skyldes hovedsakelig ulik fordeling og dårlig tilgang på mat - ikke mengden tilgjengelig mat i verden, sier Holmelin.  

Verden bugner av korn. EU er både blant de største eksportørene og produsentene av hvete. Andre store eksportører er Russland, USA og Canada. India og Kina er blant de største produsentene, men forbruker det meste av det de dyrker selv.  

Globalt påvirkes tilgangen til matkorn av kriser. Det kan være politiske kriser, som at krigen i Ukraina rammer eksporten fra både Ukraina og Russland. Eller det kan være avlinger som feiler, på grunn av tørke eller flom. I 2022 stanset for eksempel India nesten all eksport av hvete, da kraftige hetebølger ødela avlinger. Eller det kan være begge deler på en gang.   

Klimaendringer truer matsikkerheten 

Ifølge FNs klimapanel vil global oppvarming ha konsekvenser for global matsikkerhet. Oppvarming på rundt 1,5 grader kan øke produktiviteten i landbruket, mens oppvarming over dette vil føre til at næringsinnholdet går ned.

Akkurat nå styrer vi mot over to grader.

Globalt vil det være store regionale forskjeller, og det forventes at eventuelle økte avlinger ett sted, ikke kompenserer for reduserte avlinger et annet. I tillegg vil flere ekstremværhendelser, som tørke og ekstrem nedbør øke risikoen for ødelagte avlinger i enkeltår. 

Forskning CICERO har bidratt til, viser at selv om vi klarer å begrense global oppvarming til under to grader, og selv om globale hveteavlinger øker noe,  vil regionale forskjeller likevel føre til store prissvingninger og høyere priser. Norge importerer årlig en betydelig mengde matkorn, og er derfor sårbare for svingninger i pris og tilgjengelighet på det globale markedet. 

 – Norge har i dag muligheten til å kjøpe seg ut av kornmangel, men det er ikke gitt at det alltid vil være sånn. Dessuten, hvis Norge vinner budkriger om matkorn på et tidspunkt hvor det er mangel i verdensmarkedet, så bidrar vi til å drive prisene opp, og på den måten hindre at fattige land får tak i livsviktig korn, sier Holmelin.  

Men det er ikke umulig for Norge å bli mer selvforsynt med matkorn, vi kan øke produksjonen også i Norge, ifølge Holmelin.  

– 80 prosent av kornet som produseres i Norge går til å fôre husdyr, sier hun.  

Selvforsyning mulig

Noe av grunnen er at Norge har få arealer som egner seg til å dyrke matkorn. Klimatiske forhold gjør at det kun er mulig å dyrke bygg og havre til fôr i store deler av landet.  

– I Norge er det naturlig at mesteparten av kornet blir til fôrkorn, samtidig er det fullt mulig å øke selvforsyningsgraden vår av matkorn, særlig på Østlandet. Situasjonen i dag er ikke bare grunnet naturgitte årsaker, det er også resultat av villet politikk, sier Holmelin.  

Det er et nasjonalt mål å øke selvforsyningsgraden av matkorn. Kornbransjen selv mener det er mulig å øke selvforsyningsgraden til opp mot 90 prosent. Ifølge Holmelin kan vi nå dette målet, hvis andelen matkorn økes til omtrent en fjerdedel av den totale kornproduksjonen. Men det er ingen tegn til at dette skjer nå.  

 – Det er nettopp kornarealet som forsvinner i Norge, selv i de områdene som egner seg best til matkornproduksjon, som Viken, Innlandet, og Vestfold. 85 prosent av det jordbruksarealet som har forsvunnet siden 2002 er kornareal, og mesteparten av dette arealet har forsvunnet i områdene med den beste matjorda, sier Holmelin.  

Feil retning

Hun peker på at Østlandet er det området hvor det i størst grad er blitt lagt om fra korn til gress- og fôrproduksjon. At det legges om til produksjon av dyrefôr i områder som er egnet til direkte matproduksjon, er i strid med det som kalles “kanaliseringspolitikken”, som innebærer at man skal prioritere korn, frukt eller bær der det er mulig.  

Som del av forskningsprosjektet VOM (Virkemidler for Omstilling av Matsystemet) har Holmelin intervjuet flere kornbønder om hvorfor de velger å plante matkorn.  

 – Mye handler om stolthet, om å vise dyktighet som bonde og om å holde familiegården i hevd. Det finnes få økonomiske insentiver for å drive med matkornproduksjon. Det kan være mer lønnsomt, og enklere å plante gress eller fôrkorn, sier Holmelin.  

Trenden er at bøndene i gjennomsnitt blir eldre, flere gir seg og at gårdene blir færre og større. 

– Skal vi bli mer selvforsynt med matkorn, må denne trenden snu, og det må i større grad lønne seg for bonden å velge matkorn, sier Holmelin.