Ny studie gir svar på varmerekorden i 2023

Hver eneste måned siste halvår i 2023 ble det satt ny varmerekord, og da året var omme var årsrekorden for global temperatur helt smadret. Fjoråret ble det varmeste året som er målt, rundt 0,15 grader varmere enn forrige rekordår i 2016. En symbolsk grense ble også nådd da Berkley Earth varslet at 2023 ble 1,5 grader varmere enn førindustriell tid. Selv i en verden som er blitt vant med global oppvarming, var altså 2023 noe helt spesielt. I en ny studie som nå er publisert i Communications Earth & Environment, har CICERO-forskerne Bjørn H. Samset, Marianne T. Lund og Jan Fuglestvedt sammen med Laura Wilcox ved Universitetet i Reading, analysert temperaturøkningen i 2023 og årsakene til den.

– Oppvarmingen i 2023 gjorde et hopp. Et hovedspørsmål er om dette «hoppet» kan forklares med naturlige svingninger, som værfenomenet El Niño, kombinert med jevn økning i temperatur på grunn av klimagassutslipp – eller om det er tegn på en rask endring i klimasystemet eller vår påvirkning på det, sier Bjørn Samset.

Det var ventet temperaturene ville øke på grunn av El Niño, men at varmerekordene skulle ryke med så stor margin som i 2023, har overrasket forskere.

Et annet spørsmål er om den kraftige oppvarmingen helt eller delvis kan forklares med at det blir renere luft rundt om i verden. Partikler i lufta, blant annet fra luftforurensning, fører nemlig til at oppvarmingen som kommer med utslipp av klimagasser, dempes. Partiklene reduserer hvor mye sollys som slipper til jordoverflaten, og er dermed med på å kamuflere effekten av global oppvarming. I stadig flere land kommer det nå effektive tiltak mot luftforurensning. Det samme til havs, når lasteskip nå bytter til renere brensel.

– Luftforurensning utgjør en alvorlig helsetrussel mot millioner av mennesker. Det er derfor bra med tiltak som gir renere luft. Men fordi vi ikke kutter klimagassutslippene, blir det enda varmere når vi får renere luft og dermed mister den kamuflerende effekten som partiklene, eller aerosolene, har hatt, sier Marianne T. Lund.

Samtidig har klimaet også en rekke naturlige svingninger, som påvirker været fra år til år. El Niño, som opptrer i Stillehavet, er en av disse, men det finnes også andre. I studien som nå er publisert, benytter forskerne en metode som gjør det mulig å tallfeste hvordan en rekke slike svingninger i overflatetemperaturene i havet påvirket den unormale globale temperaturøkningen i 2023. Studien omfatter Stillehavet, Atlanterhavet, Sørishavet og Det indiske hav. Alle steder ble det registrert unormalt høye overflatetemperaturer samtidig

I den nye studien viser forskerne at mønsteret av unormalt varmt havvann i 2023 ikke var unikt, men ligner på det vi har sett før – nettopp i tidligere år med rekordhøye hopp i global temperatur.

– Vi tror ikke rekordvarmen i 2023 skyldes en brå akselerasjon i oppvarming eller brå endring i klimasystemet, sier Samset.

Forskerne har også undersøkt om de unormalt høye overflatetemperaturene i 2023 brøt rekorder med rekordmargin. De har testet dette ved å regne ut marginen for alle rekordvarme år de siste 50 årene.

– Det var rekordvarmt i fjor, men marginen er i tråd med det vi har sett før. Det støtter vår antakelse om at oppvarmingen skyldes utslippene av klimagasser, som ikke går ned, kombinert med naturlige variasjoner, sier Lund.

– Global oppvarming fortsetter, like raskt som før. Det er derfor helt avgjørende at vi kutter klimagassutslipp for å stanse klimaendringene som rammer alt liv. Også i framtiden må vi være forberedt på at vi får kraftige hopp i temperaturen, med rask innvirkning på ekstremvær. Det skjer når global oppvarming og værvariasjoner trekker i samme retning, sier Samset.