AC/BC Sot: En utfordrende bit av klimapuslespillet

Kan vi bremse klimaendringene ved å redusere utslipp av sot?

Sot - små, sorte partikler fra ufullstendig forbrenning - slippes ut gjennom alt fra skogbranner til dieselmotorer, fra fabrikker til kullfyrte ovner og engangsgriller. Siden partiklene er sorte, vil de ta opp sollys på samme måte som co₂ og andre klimagasser. Dermed bidrar en økning av sot i atmosfæren til å forsterke global oppvarming.

Dessverre kjenner vi klimaeffektene til sot mye dårligere enn vi kjenner dem for co₂. En hovedutfordring er at vi hverken vet hvor mye sot som slippes ut årlig, hvor de største kildene er, eller hvor langt og høyt sot transporteres før det når bakken igjen. Alle disse faktorene er avgjørede for hvor stor rolle sot har i verdens klima - og dermed for hvor stor effekt en eventuell reduksjon i sotutslipp vil ha.

I prosjektet AC/BC - Atmospheric Concentrations of Black Carbon ? har målet vært å trekke sammen ulike målinger av konsentrasjonen av sot i atmosfæren. Både eksisterende og nye målinger har blitt sammenlignet med forutsigelser fra dagens mest avanserte klimamodeller. AC/BC har spesielt fokusere på vertikale profiler av sot, det vil si hvor mye sot som finnes ved bakken relativt til høyere opp i atmosfæren. Slike profiler inneholder informasjon både om hvor lett sot transporteres i atmosfæren, og hvor sterkt dets totale klimapåvirkning er - men det er først nylig at slike målinger har blitt tilgjengelige for forskere.

Blant prosjektets resultater vil vi spesielt trekke frem tre nyvinninger:

1) Studier av likheter og ulikheter mellom den atmosfæriske fordelingen av sot over de fjerntliggende havområdene midt i Atlanterhavet og Stillehavet, basert på nye målinger gjort av amerikanske NOAA (kampanjene HIPPO og ATom). Her bemerker vi spesielt en uforklart inkonsistens mellom målinger og modellberegninger utenfor Afrika, som i dag studeres videre gjennom flere relaterte prosjekter i Norge og i utlandet.

2) Bedre kunnskap om hvor lenge sot holder seg svevende i atmosfæren, basert på et større sett av flymålinger sammenlignet med modellberegninger. Vi har satt en øvre grense på fem dager (i gjennomsnitt) fra utslipp til avsetning, men også avdekket regionale forskjeller som ikke er godt representert i klimamodellene.

3) En grundig gjennomgang av hva vi vet om atmosfæriske partiklers opptak av solstråling (kortbølget absorbsjon), fra sot og andre partikkeltyper, fra bakkemålinger, flymålinger, satelitter og modellberegninger. Sammen med et internasjonalt team har vi kommet med et veikart frem mot en bedre avgrensning av dette opptaket, som i tur vil være viktig for forståelsen av tidligere og fremtidige endringer i nedbør.

Vi har, gjennom prosjektet, bidratt til internasjonal nettverksbygging, blant annet gjennom å være medarrangører for en større sesjon på den årlige konferansen til European Geophysical Union (EGU), gjennom flere år. Prosjektdeltakerne har også vært svært aktive innen populærvitensapelig fremstilling av klimafaget i norske medier, og ofte vært å se i både aviser og sendinger på TV og radio.