Bob van Oort på Horgen gård som driver regenerativt landbruk. Foto: Astrid Arnslett
Hvordan kutte klimagassutslipp i jordbruket? Eksempler fra seks europeiske land
CICERO har sett på hvordan andre land jobber med virkemidler for å kutte klimagassutslipp i jordbruket og i matsystemet.
– I den grønne omstillingen av jordbruket er det viktig å få frem fordelene for de ulike aktørene, ikke bare ulempene, sier Bob van Oort, forsker ved CICERO og forfatter av rapporten «Virkemidler for klimatiltak i jordbruket i andre land».
Han synes det er spennende å se hvordan andre land jobber for å få ned utslippene, og hvilke virkemidler de bruker for å for eksempel redusere matsvinn, eller forbruket av rødt kjøtt.
De seks landene studien ser på er Danmark, Sverige, Finland, Nederland, Østerrike og Sveits.
Rapporten er skrevet på oppdrag fra Miljødirektoratet. Les deres omtale her.
– Landene skiller seg fra Norge på flere måter. Befolkningsstørrelsen i de ulike landene varierer, arealfordeling mellom ulike sektorer og forbruks- og produksjonsmønstre er forskjellige. Og utslippsmønstre både på nasjonalt nivå og i jordbruket variere. Likevel kan en del virkemidler være relevante for Norge, sier van Oort.
Studien ser på virkemidlene som er brukt for å nå følgende tiltak:
- Redusert forbruk av rødt kjøtt
- Redusert matsvinn
- Gjødselhåndtering
- Stans i nydyrking av myr
- Restaurering av dyrket organisk jord
- Biokull og karbonlagring i jord
– Norge har hverken redusert sine totale nasjonale utslipp eller jordbruksutslipp nevneverdig siden 1990 sammenlignet med de andre landene. Men det som kommer frem er at virkemiddelbruk må være koordinert og sammenhengende – det vil si at de må støtte både forbedringer i produksjon, reduksjon i antall husdyr, og en styrket grønnsaksproduksjon, sier van Oort om studien. Han legger vekt på at harde virkemidler, det vil si økonomiske, skattemessige og regulatoriske virkemidler er mer effektive enn myke virkemidler, som kampanjer og frivillige avtaler.
– Det kan være et argument for å vurdere hardere virkemiddelbruk i tilfeller der svake virkemidler dominerer i dag, som f.eks. forbruksendringer og matsvinn, sier han. Eksempler er skattelette på grønnsaker, eller innføring av en matkastelov
Rapporten diskuterer i hvilken grad virkemidlene er overførbare til Norge.
Redusert forbruk av rødt kjøtt
For å redusere forbruket av rødt kjøtt spiller frukt og grønt en viktig rolle. Medforfatter Katrine Skagen trekker frem Danmark og deres arbeid med plantekosthold.
– Danmark har tatt mål av seg å bli verdensledende på plantebaserte matvarer. Det kan være til inspirasjon for Norge.
Skagen viser videre til at Finland har en klimastrategi for jordbruket og en matstrategi frem mot 2030 for å blant annet nå klima- og miljømål. Det skal gjøres ved å finne alternativer til kjøtt som proteinkilde, samt utvikling av nasjonalt plantebasert protein for konsum. Forsking og utvikling av produksjonsmetoder og plantebasert mat nevnes som tiltak.
– I både Danmark og Finland ser vi at det satses stort på plantebaserte matvarer, og å finne alternative proteiner til kjøtt som kan produseres nasjonalt. Det vil være gunstig for Norge å gjøre det samme, både for å være med på de økonomiske mulighetene som finnes i et voksende marked, men også for å støtte opp under nasjonal matsikkerhet og beredskap, sier Skagen.
Helhetlig matpolitikk
Utslipp knyttet til drøvtyggere er en hovedkilde til utslipp i jordbruket i alle landene i studiene. van Oort trekker frem Østerrike og Sveits og deres arealbruk knyttet til beiting.
– Både Østerrike og Sveits er interessante for Norge med hensyn til den holistiske arealforvaltningen. Ved å støtte beite i de alpine beiteområdene bygger man opp rundt lokal ressursbruk, biomangfold, og økonomien til småbønder. Det understrekes imidlertid at dette kun et klimatiltak når det kombineres med et redusert antall dyr, ettersom metanutslippene vil øke ved økt andel gress i fôret. Tiltaket vil føre til «mindre men bedre kjøtt», og økt arealtilskudd eller direktebetalinger sikrer at det er økonomiske incentiver for bonden, sier van Oort.
Han mener at bruk av tilskudd og annen økonomisk støtte rettet mot å minimere negative konsekvenser for bønder kan lette gjennomføringen av nye virkemidler. Virkemidler for å øke produksjonen og forbruket av grønnsaker er viktige både utfra et helse-, selvforsynings- og klimaperspektiv.
Utredningen er gjort på oppdrag fra Miljødirektoratet, som et ledd i arbeidet med å oppdatere og videreutvikle kunnskapen som danner grunnlaget for regjeringens klimapolitikk (1).
(1)EU direktiver og virkemiddelbruk er dekket gjennom annet arbeid og faller (spesifikt) utenfor oppdragsbeskrivelsen.
Denne artikkelen ble først publisert på Platonklima.no. Der kan du lese mer om Platon prosjektet som CICERO er en del av.