Dette skjer i de største utslippslandene

Vi har hørt med et knippe eksperter på klimapolitikk om hva som skjedde i 2022 i noen av de  store utslippslandene: EU, USA, Kina, India og Brasil.

Tekstene er redigert av Solveig Aamodt og Eilif Ursin Reed.

Av: professor Guri Bang, NMBU

Biden-administrasjonen fikk overraskende flertall for Inflation Reduction Act (IRA) i august, etter at senator Joe Manchin fra West Virgina (en stor skiferolje/gass- og kullstat) endelig lot seg overtale til å stemme for lovforslaget. Dette er første gang USAs kongress vedtar en klimalov, noe som vil gi landet mer stabilitet i klimapolitikken.

IRA inneholder en klimapolitikkpakke på 370 milliarder dollar i subsidier og skattefordeler, og er innrettet mot en ny, grønn industripolitikk som skal skape økonomisk vekst og flere arbeidsplasser samtidig som klimagassutslippene er beregnet til å kuttes med opp mot 35 prosent innen 2030. Statsvitenskapelig forskning viser at når subsidier og skattefordeler først er innført er det vanskelig å fjerne dem igjen. Derfor haster det nå for Biden-administrasjonen å få iverksatt klimalovpakken på delstatsnivå så fort som mulig, og før neste valg.

I mellomvalget i november beholdt Demokratene flertallet i senatet, mens Republikanerne fikk et syltynt flertall i Representantenes Hus. Med et slikt utfall vil det være vanskeligere for Republikanerne å gjøre om på IRA, eller å fjerne finansieringen til klimapolitikkpakken som ble vedtatt. Demokratene fikk også valgt inn flere guvernører og ledere av delstatsadministrasjonene rundt omkring i landet, noe som vil gjøre det lettere å få gjennomført IRA på delstatsnivå i disse statene. Dette gjelder blant annet i delstater som Minnesota, Michigan, Maryland og Massachusetts. Her blir det viktig å opplyse bedrifter og husholdninger om skattefordelene og subsidiene som er tilgjengelig gjennom IRA slik at fordelene blir tatt i bruk.

Allerede nå er det tegn til at IRA har en effekt. Flere prosjekter er på gang for å etablere elbil- og batterifabrikker i USA. Skattefordelene for produksjon av fornybar energiteknologi som solcellepaneler og vindturbiner er forventet å gi flere fabrikker og arbeidsplasser nasjonalt fordi loven gir ekstra subsidier dersom produksjonen skjer i USA. Fra nyttår vil husholdninger kunne søke om flere typer tilskudd, for eksempel for å installere varmepumpe som erstatning for oppvarming med gass, etterisolering av huset sitt, eller tilskudd for å kjøpe elbil. Det er først og fremst lavinntektsgrupper som kan dra nytte av subsidieordningene for husholdninger i IRA, og klimaloven har dermed rettferdig omstilling som en egen målsetning.

Av: Gørild Heggelund, FNI

Kina er inne i den 14. femårsplanen (2021-2025) for sosial og økonomisk utvikling, landets viktigste politiske styringsdokument. Etter at den overordnede planen er lansert, kommer sektorplaner på løpende bånd.

En av de viktigste planene i løpet av 2022 er Kinas femårsplan for energiområdet. Den fastholder målene om at 25 prosent av Kinas energi skal komme fra ikke-fossile kilder innen 2030. Planen legger også vekt på å etablere et moderne energisystem og fremhever reformer i det nasjonale kraftmarkedet, inkludert en plan med mål om å etablere et nasjonalt enhetlig kraftmarked, en viktig milepæl for liberaliseringen av Kinas kraftsektor.

Dette kraftmarkedet skal etter planen lanseres i 2025 og ferdigstilles innen 2030. Reformer i kraftmarkedet anses også som positivt for det nasjonale karbonmarkedet, og vil kunne stimulere til et grønt skifte. 

På klimatoppmøtet (COP27) i Sharm El-Sheik annonserte Kina og USA at de samarbeider på klima igjen, etter at dette ble avlyst av Kina i forbindelse med Nancy Pelosis besøk på Taiwan. Kina har ikke undertegnet den globale metanavtalen enda, men kunngjorde på COP27 at de har utarbeidet en nasjonal handlingsplan for metanreduksjon. De skal blant annet samle inn statistikk, og verifisering av baseline – noe som tyder på at Kina etter hvert vil kunne delta i det globale samarbeidet om å reduser metanutslipp.

Kinas co₂-utslipp falt med rekordhøye 8 prosent i andre kvartal i 2022 (sammenlignet med året før), en reduksjon på 230 millioner tonn (Mtco₂) som er den største på minst et tiår. Dette har sammenheng med flere ting, blant annet at Kinas kullkraftproduksjon falt med 4 prosent i første halvår av 2022. I tillegg var det et betydelig fall i forbruk av transportolje grunnet covidtiltak. Andre årsaker er nedgang i aktivitet i eiendomssektoren/ bygningssektoren, med mindre etterspørsel etter stål og sement, strenge Covid-kontrolltiltak, og en sterk vekst i fornybar produksjon.

Om denne trenden varer gjenstår å se. En økonomisk stimulipakke er på trappene med mål å få fart på eiendoms- og byggebransjen, samt infrastrukturprosjekter. Stimulipakken balanseres samtidig muligens med økte investeringer i ren energi.

Av: Solveig Aamodt, CICERO

Den hendelsen som preget Brasil mest dette året var presidentvalget i oktober, hvor Lula da Silva vant en knepen seier over den sittende presidenten Jair Bolsonaro. Bolsonaro har i løpet av sin periode kjørt en politisk linje hvor økonomisk vekst og aktivitet konsekvent ble prioritert høyere enn klima og miljø.

Da den tidligere presidenten, Lula da Silva i andre valgomgang vant over Bolsonaro, ga det håp til alle miljøforkjemperne som har vært utestengt fra politisk innflytelse de siste fire årene.

Lula tar over som president 1. januar, men ikke alt ligger til rette for en repetisjon av arbeidet mot avskoging som skjedde sist han var president (2003-2010). Kongressen, som også var på valg i oktober, er nå langt mer høyredreid og dominert av de store landbruksinteressene enn den var da, så det blir vanskeligere å få gjennom lover og reguleringer for økt skogbevaring.  

I 2022 var avskogingen i Brasil høyere enn på veldig mange år. Når Brasil nå går inn i en overgangsperiode med ny regjering, vil avskogingen antagelig fortsette å være høy en stund til, rett og slett fordi store deler av forvaltningen og kontrollen på ulike nivåer byttes ut, og dette skaper et styringsvakuum der avskogingen vanligvis øker. I tillegg styres mange av delstatene i Amazonasområdet av guvernører som støttet Bolsonaro, noe som kan gjøre det krevende for Lulas regjering å få til gode samarbeid om skogbevaring. På sikt kan man likevel forvente at Lulas regjering vil øke innsatsen mot ulovlig avskoging og bedre dialogen med urfolk og andre tradisjonelle samfunn som lever i skogen, og som er de beste til å ta vare på den.  

Av: Fay M. Farstad og Merethe D. Leiren, begge CICERO.

I EU utvikles det nå klimapolitikk i høyt tempo. De skal kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. For å klare dette har de laget en klimapakke som kalles «Fit for 55». Beslutningene innenfor denne pakken tas i et høyere tempo og med mindre konflikt enn forventet. Hvor vi andre steder i verden ser tendenser til økt proteksjonisme, ser både krigen i Ukraina og COVID-19-pandemien foreløpig ut til å føre til økt solidaritet blant medlemslandene i EU.

Krigen i Ukraina har bydd på utfordringer med høye kostnader på strøm og drivstoff, men svaret fra Brussel ser ut til å være mer, ikke mindre, klimapolitikk.

Krigen har satt søkelyset på klimapolitikk på en helt ny måte. Klimapolitikk handler nå like mye om energisikkerhet og beredskap, som den handler om å løse en langsiktig utfordring. For eksempel vil Europakommisjonen nå definere fornybar energi som en ‘overordnet allmenn interesse’ i fornybardirektivet. Det betyr at utviklingen av fornybar energi skal kunne prioriteres over andre mål. Selv om dette må balanseres med beskyttelse av naturmangfold, er det positivt at tempoet i EUs klimapolitikk nå begynner å gjenspeile det som trengs for å nå målene i Parisavtalen.

Da Russland strupte gasstilførselen til EU skapte det tilnærmet kaos i unionens energimarked. Som en respons laget EU en plan for å gjøre Europa mindre avhengig av upålitelige energileverandører og fossil energi. Selv om utslippene vil øke noe på kort sikt, skal planen få fortgang i utslippskuttene mot 2030. Planen kalles REPowerEU. I denne planen lemper EU blant annet på kravene i konsesjonsprosesser for å få fortgang i satsingen på fornybar energi. Prosessene kan gå raskere i forhåndsklarerte områder som medlemslandene peker ut. I disse områdene skal gjennomsnittstiden for konsesjonsprosessen reduseres fra opptil ni år til bare ett . Noen land, som Danmark, var tidlig ute med å peke ut områder.

Med energikrisen ser vi at EUs markedstilnærming også er utfordret på en annen måte enn tidligere. Statsstøtteregelverket er for eksempel myket opp for å kunne få fart i det grønne skiftet, og det er varslet en reform av EUs strømmarked.

At EU skrur opp ambisjonsnivået i klimapolitikken byr også på muligheter for Norge. Økt finansiering til grønn teknologi, infrastruktur og forskning kommer også norske aktører til gode, siden Norge er med på flere EU-ordninger. Endringene i retningslinjene for statsstøtteregelverket gjør også at regjeringen nå kan gå mer aktivt inn og støtte grønn næringsutvikling. Og så vil vi alle så klart nyte godt av at vi begrenser global oppvarming!

Av: Solveig Aamodt, CICERO

Ettervirkningene av COVID-19 preger fortsatt India, og mye av politikken dette året har dreid seg om å få økonomien på beina. Året har imidlertid også være preget av flere ekstremvær-hendelser. Blant annet satte ekstrem tørke en stopper for Indias plan om å øke hveteproduksjonen og -eksporten for å møte den globale hvetemangelen som følge av Ukraina-krigen.

Flere tilfeller av hetebølger i store byer, og flomødeleggelser i monsunsesongen gjør også at et stort flertall av indere sier at de føler klimaendringene direkte og etterlyser mer handling. I 2022 kom det tall på at nesten fem millioner indere antas å ha måttet flytte fra hjemmene sine på grunn av klimaendringer i 2021, et tall som er ventet å stige i årene framover.

På klimatoppmøtet i Glasgow in november 2021 lanserte India nye klimamål, blant annet et netto-null mål for 2070 og at 50 prosent av kapasiteten i kraftsystemet skal komme fra ikke-fossile kilder innen 2030. Disse målene hadde India med seg til årets klimaforhandlinger i Sharm El-Sheik.

Indias regjering har også i år lagt mye vekt på det globale initiativet de lanserte i Glasgow: LiFE (Lifestyle for Environment). Dette initiativet setter søkelys på at vi må bort fra bruk-og-kast mentaliteten som nå dominerer, og over til en sirkulær økonomi. Statsminister Modi har brukt mye tid på å promotere dette initiativet i ulike fora, og det er også en hovedprioritet for India når de nå overtar presidentskapet i G20. LiFE handler i hovedsak om å få enkeltpersoner til å ta enkle, men bærekraftige valg, og også promotere disse bærekraftige mulighetene til sine omgivelser.

Et annet globalt initiativ fra India er International Solar Alliance (ISA), som ble lansert på klimatoppmøtet i Paris i 2015. Målet med ISA er utbygging av solenergi i flere utviklingsland, og ISA jobber for å redusere risikoen med denne typen prosjekter for både giverland og mottagerland. Arbeidet i ISA har gått litt saktere enn man ønsket, men det siste året er det opprettet mer konkrete samarbeid med flere land om blant annet utdanningssentre for å bygge opp lokal kapasitet til å bygge og vedlikeholde solenergi-anlegg.