Juli 2022: Albertine (96) stenger varmen ute fra den lille blokkleiligheten sin I Mourenx, Frankrike. Ute har gradestokken passert 40 grader, og hun er isolert fram til temperaturen synker igjen. Gamle og syke er blant de som rammes hardest når hetebølgene slår til (foto: Eilif Ursin Reed)
Varmen som går på helsa løs
Vi kan fjellvettreglene, og skjønner når vi må kle oss med ull innerst. Men hva gjør vi når hetebølger inntreffer? Hetebølger tar liv, og vi må forberede oss på at de vil bli flere og farligere etter hvert som kloden varmes opp.
Hetebølgene startet tidlig i Europa i år. Selv før sankthans var det rekordhøye temperaturer mange steder. I Spania og Frankrike ble varmerekorder slått allerede i mai. I juni kom en ny bølge. Det ble målt 42,9 grader i Biarritz i Frankrike, det varmeste der noensinne. Også i Tromsø ble det satt temperaturrekord i slutten av juni, med 29,7 grader. Så langt i august har flere land i Europa opplevd sommerens tredje hetebølge.
– Med global oppvarming blir hetebølgene hyppigere, mer langvarige og mer intense, og kritiske grenseverdier for hva vi mennesker tåler vil overskrides oftere. Dette er noe vi allerede ser, sier professor Jana Sillmann ved CICERO og Universitetet i Hamburg. Hun er en av klimaforskerne som har bidratt til FNs klimapanels siste rapport. Siden rundt 2010 har det blitt observert en økning i hetebølger. Økningene i ekstremhete skjer over hele verden.
– Uten menneskeskapte klimaendringer hadde vi ikke hatt så mange og så varme hetebølger, sier Sillmann.
Blir varmere og kommer tidligere
Hetebølgene blir varmere enn de var før, forklarer forskeren videre. For eksempel, en hetebølge som pleide å ha en maxtemperatur på 30 grader et bestemt sted, blir i gjennomsnitt to grader varmere med global oppvarming på 1,5 grader og nesten tre grader varmere dersom global oppvarming øker til to grader. Dermed vil heten også oppleves verre og få større helsekonsekvenser.
– Tidligere har vi sett hetebølger først og fremst om sommeren, men med global oppvarming øker temperaturen hele året og da blir det også mer sannsynlig at vi får hetebølger om våren og andre tider på året, sier Sillmann.
Hun legger til at også i Norge har vi allerede observert mer intense hetebølger som følge av klimaendringene.
– Hetebølgen i 2018 startet i mai og er et eksempel på økt sannsynlighet for hetebølger før sommeren kommer, sier Sillmann.
Luftforurensning forverrer helseeffektene av hetebølger
Hetebølger kan ha store, negative effekter på folks helse. Alle merker en hetebølge på kroppen, men noen er mer sårbare og mer utsatt for alvorlig sykdom og i verste fall død. Det er særlig eldre, folk med kroniske sykdommer som hjerte- og lungesykdommer, de som jobber ute, gravide og små barn som er mest utsatt.
– Vi visste fra tidligere studier at det er en økt risiko for hjerte- og lungesykdom og død knyttet til hetebølger om sommeren. Ny forskning fra EXHAUSTION-prosjektet viser nå at denne risikoen øker når folk er utsatt for høy luftforurensning samtidig som det er høye temperaturer, sier seniorforsker Alexandra Schneider ved Helmholtz Munich, en av forskerne i EXHAUSTION-prosjektet som CICERO leder. Denne økte risikoen gjelder særlig eldre over 65 år.
EXHAUSTION-prosjektet forsker på sammenhengen mellom klimaendringer, hetebølger, luftforurensing og dødelighet i Europa.
Mangler bevissthet i Norge om egenberedskap for hete
– I Norge har det tradisjonelt vært kulda som er det temperaturrelaterte problemet vi er forberedt på, sier Cathrine Tranberg Hårsaker, seniorrådgiver i Røde Kors. Vi lærer tidlig å kle oss i ull, har fjellvettreglene og lokal beredskap for å fange opp folk som får problemer med fyring når det blir ekstremkulde. – Den kunnskapen finnes ikke innarbeidet på samme måte for hete her i Norge. Også her må hver og en bli flinkere til å kjenne igjen symptomer på heteslag og hetestress. Vi må etablere beredskapen før hete blir et større problem, sier Hårsaker.
Dette bør du gjøre når heten kommer
Røde Kors jobber mange steder i verden med å øke bevisstheten om hvordan man beskytter seg selv og andre mot ekstrem hete. De mest alvorlige helseeffektene av en hetebølge kan i stor grad forebygges med riktige tiltak og bevissthet om hva man skal gjøre. Kort sagt handler det om å drikke vann, hvile og holde seg i skyggen. Og å ta kontakt med og ha omsorg for andre, særlig de som bor alene.
– Vi lever alle i fellesskap. Det er viktig at vi tar vare på menneskene rundt oss. Å ta kontakt med eldre, besteforeldre og naboer kan være livreddende under en hetebølge, sier Roop K. Singh som er klimarådgiver for Røde Kors’ klimasenter.
Dette bør man gjøre under en hetebølge:
- Ringe familie og naboer som bor alene og spør dem hvordan de tilbringer dagen.
- Minne om å unngå utendørsaktiviteter når det er som varmest
- Minne dem på å drikke masse vann
- Spørre om de har mulighet for å kjøle seg ned hjemme eller om de trenger hjelp til å komme et sted man kan kjøle seg ned.
